La meg ta et eksempel. Hun som alltid er så blid om morran, kvitrer "God morgen" til alle som kommer på jobb, hun som gjerne henter kaffe til sidemannen, jobber strukturert og gjerne langt utover vanlig arbeidstid? Hun er inkompetent og dum. Hun jobber nemlig på kundeservice i et mobilselskap, og det var henne du traff på. Du som bare trengte et offer til å vrenge ut all eder og galle, du er sikkert bitter for at ikke alt har gått din vei her i livet, og nå er det jammen meg noe feil med abonnementet ditt og. Tør jeg vedde på at du antakelig har forsårsaket feilen selv? Antakeligvis kan damen du har møtt i andre enden hjelpe deg. Eller om hun ikke kan det, kan hun ta saken din videre til noen andre som kan hjelpe, men det kan ta litt tid. Men du har ikke tid å høre på løsningsforslaget, du er nemlig ikke særlig løsningsorientert.
Nei, istede lirer du av deg det ene skjellsordet etter det andre, damen får passet sitt påskrevet som det heter, herregud så dum hun er! Du gir deg ikke frivillig, damen får nok og legger på etter et par anmodninger om at du må roe deg ned. Hvis hun er litt ny i gamet, har du antakelig ødelagt dagen hennes. Hun må kanskje reise seg litt, hente vann, svelge en klump i halsen og trøstes av en kollega. Hun tenker på det hele dagen, og gruer seg til å besvare de neste telefonene som kommer. Hun tenker på det når hun legger seg på kvelden. "Er jeg såå håpløs? Han var jo så sint" Var det dét du ville? Var det verdt den telefonsamtalen, som endte med at du ikke fikk hjelp til det du egentlig ville?
Jeg vedder på at du ofte møter på inkompetente idioter, ja, som sagt, de er overalt. I følge deg. For ingen har vett til å ansette folk som faktisk duger. Jeg antar at du stort sett ender med å krangle, skjelle ut og forsure noen minutter av dagen til en ansatt i et selskap der du er kunde. Og du forteller gladelig om disse idiotene du møter på til alle som vil, eller ikke vil, høre. Du skriver sikkert om det på Facebook og. Og ingenting er selvfølgelig din feil.
Men nå skal jeg fortelle deg noe. Folk finner seg ikke i å bli snakket sånn til. Du blir ikke tatt på alvor. Du blir ikke hørt. Du blir til en god historie i lunsjen, kanskje blir du til og med ledd av. Kanskje er du såpass kjent i systemet nå at alle vet hvem du er på fornavn. Du har den lengste loggen i systemet med rapport om nøyaktig hvordan du oppfører deg, men ikke en eneste gang har en samtale med deg endt med en løsning.
Hva var det som gjorde at du ble sånn? Er det ikke kjipt å måtte krangle så masse? Har du ikke lært at du blir behandlet bedre, møtt på en annen måte, når du snakker ordentlig til folk?Selvfølgelig har du ikke erfart det, du. Hun dama du skjelte ut på kundeservice, hun elsker å hjelpe, finne løsninger og glede andre. Hun elsker å lære nye ting, utvikle seg, og ikke minst lære å takle sånne som deg enda bedre. Fordi hun elsker jobben sin. Elsker du jobben din? Har du jobb? Bidrar du til at arbeidsplassen din utvikler seg positivt, elsker du følelsen av å oppnå mål og vite at du var med og gjorde en innsats da teamet ditt klarte det umulige? Hvilke mål har du egentlig i livet ditt?
Du er ingen "drømmekunde", og kanskje heller ingen god ansatt, hvis du har en jobb. Bare fordi du mangler folkeskikk, det feiler deg jo ikke noe. Men ifølge deg, er det ikke du som må endre på noe. Det er bare det at du har ikke noe forslag på hvordan en konflikt eller diskusjon kan løses til det beste, for du er bare sint over de udugelige idiotene du må forholde deg til.
Jeg er slett ikke noe bedre jeg heller, mot sånne som deg. Jeg viser det kanskje ikke, men jeg eier ikke respekt for deg. Jeg har jobbet i kundeservice i mange år, og drevet opplæring i å besvare telefoner, med et eget tema om folkeskikk og service. Du blir brukt som eksempel. Hvordan skal du håndteres?
Jo, med god folkeskikk, høflighet, rolig stemme, profesjonelt, saklig og respektfullt. Selv om man vrenger seg på innsiden.
Hadde mine mer mørke og barnslige sider fått komme til overflaten, hadde det vært så fristende å lage tullestemme og svare "Åååååå så sinna da! OjOjOj så sint! Åååååfysjameg så sinna!", eller kanskje herma etter alt du sa. Eller jeg hadde lagt på en hel drøss med tilleggstjenester på abonnementet ditt, feilkobla nummeret ditt eller stengt ned hele linja. Men det går jo ikke an å oppføre seg sånn.
Istede har jeg tatt lærdom av sånne som deg. Jeg har lært at man får aller mest igjen for å oppføre seg ordentlig. Jo surere du blir, jo blidere blir jeg. Har jeg en dårlig start på dagen, lar jeg meg påvirke av de blide. Jeg tror på at som man reder ligger man, som det heter. Og at hvordan du oppfører deg har alt å si for hva du får igjen, og de fleste finner seg bare ikke i dårlig folkeskikk og å bli tråkket ned. Det finnes i mitt hode ingen unnskyldning for den type oppførsel, det er så mange andre måter å håndtere hva det enn er man sliter med, uten å forsøke å dra andre lenger ned enn deg selv.
Og jeg tror ikke engang dette jeg skriver har noe effekt, dessverre. For dårlig folkeskikk virker å være en uhelbredelig "lidelse". Men du skal vite at din oppførsel ikke gjør noe godt, verken for deg selv eller andre.
Lenge leve folkeskikken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar