Dagens middagstips - Maskintorsk

Denne middagsretten fikk vi første gang servert for noen år tilbake hos et vennepar, og den er vanvittig god - OG enkel å lage! Derfor må jeg bare dele oppskrifta, for enkle og gode middagstips får vi vel aldri nok av?

Hvorfor det heter maskintorsk?
Retten stammer visstnok fra Finmark, der mat stekt i ovnen ble kalt for "maskinmat", og derav navnet "Maskintorsk"

Du trenger (beregner til 2 voksne og 2 barn med god aptetitt:) : 
Torskefilet uten skinn og bein - må være tint på forhånd.
Grønnsaker som paprika, champignon, løk og vårløk
Karri, salt og pepper
Bacon
Hollandaise-saus (melk eller fløte til sausen, samt smør)
Vill-Ris

Gjør så her:

Sett ovnen på ca 230 grader

Legg torskefileten i ildfast form
Krydre godt med karri, salt og pepper
Ha over løk, vårløk, paprika og champignon
Til slutt legges bacon på, jeg brukte 2 pakker på tilsammen 260 gram.

Stekes i ovnen i minst 30 minutter - vi måtte steke noe lenger.

Kok villris og hollandaise-saus (ja, den posetypen ja!) som tilbehør.

Det ser ikke pent ut når det "danderes" på fatet, men smaken er nydelig, jeg lover!
God middag :)

Åja, dét var det jeg hadde glemt ja!

Det har vært en noe krevende og stressende uke, og å våkne opp til fredag var intet mindre enn herlig! Det var såpass bra at jeg sto opp over en halv time tidligere enn vanlig (okei da, så ble jeg vekket av mannens vekkeklokke, men det høres jo ikke like harmonisk og fint ut).

Jeg gikk på badet, tok en kjapp dusj, smurte på litt krem, tok på linser, maskara og slikt før jeg pakket meg inn i morgenkåpe og tøfler og labbet ned trappa. Freden og roen i huset føltes herlig, oppe lå det to s,å og sov søtt enda. -Også så god tid jeg har da, tenkte jeg fornøyd. Matpakker ble smurt, jeg inntok frokost og brukte gooooood tid, sekk ble pakket og så oppdaga jeg at tida plutselig hadde flydd avgårde. Men ikke så masse at det var grunn til panikk, å neida. Storepoden sto opp først, kledde på seg og var klar til avreise.

Jeg vekka lillemor, og ordnet henne klar på badet. Fortsatt mye bedre tid enn vanlig. Er det virkelig mulig, tenkte jeg fornøyd, skal vi dra nå, mye tidligere enn vanlig? Alt har jo gått så knirkefritt også, endelig fungerer morgenrutinene!

På med ytterklær på barna, og så er det min tur til å .... men vent nå litt..... Neeeeeeeiiiiii, er det mulig??!! Morgenkåpa og tøflene er på enda!! 

DA innså jeg virkelig hvor godt det skal bli med helg :-D 

God fredag, og første helg i advent <3

Ny leke til besvær

Idag hadde poden blitt lovd en tur til lekebutikken, for å bruke opp litt penger han fikk i gave. I og med at mannen var borte hele dagen, var det derfor jeg som skulle ta ham med, med lillesøstra på slep. 

Først måtte han tålmodig vente til søstra hadde fått sin formiddagslur, og ikke overraskende sov hun mye lenger enn hun pleier, så han ble satt på en hard prøve men besto den med glans. Da vi omsider var på tur, ga jeg klar beskjed om at han ikke fikk "bruke en halv dag" i butikken, siden det er lørdag, fullt av folk, trangt om plassen, varmt og vi har med vogn. Kjøpesenterlørdager, rett før jul, da er ikke mor på topp for å si det pent. 

Så kom butikken, og etter bare 5 minutter kom han med ei eske, og spurte om han hadde penger nok til den. Utenpå eska var det en dinosaur, og dinosaurer har han snakka litt om i det siste. Jeg bestemte meg raskt for å legge i pengene som mangla, fikk betalt og både en glad gutt og ei glad mamma kunne forlate butikken. - Dette gikk jo som smurt, tenkte jeg. Jeg fikk gjort unna 2-3 andre ærend også, og så dro vi innom kaféen med verdens beste kanelboller, som vi kjøpte med hjem. God stemning i bilen, nå skal vi hjem og kose oss! Jeg med kaffe og kanelbolle, lillemor skulle ta sin siste blund og poden leke med sin nye dinosaur. Så fint det skulle bli. 

Vel vel. Eska åpnes, og innholdet er....eh...ikke helt som forventa. En stor, firkanta murstein, en plasthammer og en plastmeisel. Jeg klør meg i hodet, finner bruksanvisninga og begynner å lese. "Leken" går ut på å late som man er palenteolog (noen som husker Ross i Friends?), som skal bruke det medfølgende verktøyet til å hamre i stykker den digre kolossen, og inni der skal det etterhvert åpenbare seg biter av et dinosaur-skjelett, som videre må finpusses, vaskes og deretter settes i sammen.. Hva i f... er det vi har satt i gang? Poden startet møysommelig på arbeidet, men han ville jo egentlig bare få frem den her dinosauren, og uansett hvor hardt han slo, løsnet det bare noen små smuler av steinen. I det tempoet ville det antakelig gå noen million år til, så her skjønte mor at det bare var å trø til. 

For å si det sånn, det ble ikke noe lang kaffestund i ro og fred. Først holdt jeg på en halvtime mens lillemor raserte mesteparten av stua og gangen, hun var jo overlykkelig over å få holde på fritt uten noe særlig oppsyn. Deretter bar det i vogna med henne, og arbeidet fortsatte. Bordet, stolen, gulvet og teppet ble fullt av "byggestøv", 1 time gikk med hamring og meisling. Det kom nok noen gloser som ikke egner seg til gjentakelse, hvem i herrens navn har funnet ut at dette er en god idé å lage leke av?! 

Dinosauren kom frem til slutt, den ble montert og en glad gutt kunne endelig leke med den, 1,5 time før  det var kveld og leggetid. Men hvis han skulle gjort denne jobben selv, hadde han antakelig holdt på enda. Jeg kan bare se for meg en overlykkelig liten "Ross" som antakelig ville tenkt at dette var verdens råeste leke, men det var bare så milevis unna det vi hadde sett for oss. Og jada, ris til egen bak for å ikke lese på eska før den ble kjøpt :-)

Nå begynner mor for alvor å surne til, mens poden koser seg i sofaen med ipad. Om ikke anna kom han stadig med oppmuntrende kommentarer som "Oj, mamma, no har du jo kommen kjæmeplangt!"

Neimen har du sett, her åpenbarer det seg jo fossiler av en dinosaur! Gud, så spennende...

"Fossilene" taes nærmere i øyesyn. "Levde dinosauran når du va unge, mamma?" -Nei!

Jada, hvorfor ikke fylle stua med sement og støv? Bare koselig å vaske noen runder ekstra!

Idag er jeg palentolog! -Nei, det er jeg ikke.

Min karriere som palentolog stopper her tenker jeg!

Sen frokost

Idag ble jeg vekket kl 9.30, herlig å bare kunne snu seg rundt og sove noen timer til når barna står opp sånn i 7-draget :-)

Det er en nydelig lørdag med full vinter ute. Jeg har mekka en sen frokost til meg selv, med et aldri så lite koldtbord på tallerken. Satser på jeg holder meg mett i noen timer etter dette, får når lillemor våkner av formiddagsblunden blir det full rulle med tur på lekebutikk og andre små ærend som må gjøres idag. Har nemlig telt over, og dette er siste helga uten planer før 19.desember!

Frokosten består av 2 fiberrike knekkebrød med philadelphia-ost m hvitløk&urter, kyllingpålegg med urtekrydder & litt grønt, frukt og peanøttsmør smurt oppå banan - det bør du prøve hvis du ikke allerede har gjort det!

I smoothien er det ingefær, spinat, kokosmelk, litt frosne jordbær, ca 1/4 banan og bittelitt Sukrin Gold for å få litt mer søtning.

Og så selvfølgelig : Kæffikoppen :)

God lørdag!

 

Den kjipe dagen...går det an å snu den?

Det har vært en sånn dag som ikke har gått helt knirkefritt. Det begynte med ei natt med dårlig søvn, fordi kroppen brygger på noe lumskheter. Når dagen starter er ikke energien på topp, men klokka går og vi må komme oss avgårde til jobb og barnehage. Hun lille er heller ikke helt uthvilt, og akkurat på en sånn her dag skulle jeg ønske det gikk an å bare være hjemme, roe helt ned og få både søvn og hvile, til oss begge.

Men pliktene kaller, og når dagen først er i gang går det jo sin vante gang, og det er fint å komme seg ut døra. Så er det hjem igjen, middagen blir forsinka, formen kjennes på bånn, kroppen funker ikke som den skal, sultne barn, slitne barn, småkjekling med 5-åringen, dårlig samvittighet for å ikke ha bedre tålmodighet, døsig, smålei og de negative tankene er i ferd med å ta overhånd. Huset er rotete, det er mangel på rene klær, eller de er kanskje rene men ligger i en diger, ubretta haug på loftet fordi det har blitt nedprioritert, vi mangler brød så da må det bakes, brød-deig settes. Barn legges, og ryddejobben starter, først stua, så kjøkkenet. Oppvasken virker uendelig, og kroppen kjennes så tung, og i hodet spinner fortsatt de negative tankene. Det er jo snart jul, julekort må bestilles, gaver handles inn, håper vi ikke blir mer syke nå, det har vi ikke tid til, husket jeg å skrive opp den avtalen tro, vi må bli bedre til å planlegge ukedagene for nå mangler både det ene og det andre som vi trenger .... Og jeg har jo bare lyst til å hvile! Gjenkjennelig?

Men, så begynner det å skje noe. Roen har senket seg i huset, nesten uten at jeg har merket det. Barna har vært i seng en stund, stua er ryddig(ere), oppvasken snart ferdig. Duringen fra oppvaskmaskinen er beroligende. Og så går jeg ut med søpla, og det er så deilig frisk luft! Og det er snø, på bakken og på trærne. Og stjernehimmel. Jeg blir stående på trappa, barbeint i slippers-ene, men jeg kjenner ikke at det er kaldt. Det er så fint. Jeg tar noen gode magedrag. Hadde mannen vært hjemme nå, tenker jeg, så skulle jeg gått en kveldstur. Men jeg kan fortsatt stå her litt til, på trappa, og kjenne på den friske vinterlufta, og jammen siger det ikke inn litt julestemning og.

Jeg går inn i gangen, og så kjenner jeg den. Lukten. Kanskje den beste i verden. Brødene i ovnen. Snart er de ferdige. Og så lager jeg meg en smoothie med masse ingefær i, for formen den skal være bedre i morra.

Vi får alle disse tankene i blant, disse dagene, gjør vi ikke? Slipp dem til, la de bare komme. Men ikke la de flytte inn permanent, du er verten og du kan bestemme hvor lenge de får bli. Ved å øve seg på å bruke alle sansene sine; synet, hørselen, luktesansen er det mulig å lære seg å stoppe tankerekkene som bare kommer, og plutselig "våkne opp" i nåtida. Og når vi er i nåtida tvinges fokuset vårt over på noe annet, tankerekka er brutt. Bruk pusten sammen med sansene, pust helt ned i magen, hold noen sekunder før du slipper den helt ut igjen. Gjenta så mange ganger som trengs. Nå slipper spenningene, sakte men sikkert.

Det er dette indre stresset, de negative tankerekkene som gjør oss slitne, nedstemte eller kanskje til og med utbrente.

Ved å hver dag finne noe som er fint, noe å le av, noe som bryter litt av hverdagsstresset, kan vi takle de litt kjipe dagene så veldig mye bedre. Dette brenner jeg så for, og jeg har så lyst til å si til alle hardtarbeidende der ute:  
DU ER FLINK! 
DU ER GOD NOK! 
HURRA, DU HAR KLART DEG FINT DENNE DAGEN OGSÅ! 

Med ønske om en avstressende, positiv og deilig torsdagskveld :) 

 Nydelig ute i kveld.

Nybakte brød lukter himmelsk!

 

Lime og ingefær til smoothie.

 

Sammen med spinat, banan og frosne jordbær.

 

Litt kokosmelk og til slutt vann.

 

Ikke så delikat farge men smaken er nydelig!

 

Endelig tid til det jeg liker aller best!

 

Skal du lage pizza i helga?

Da var det jammen meg fredag igjen! Følelsen akkurat nå, i godstolen med kaffekoppen er så vannvittig god! Akkurat nå varer helga leeeeeenge, den ligger foran der, helt ubrukt. Og denne helga skal fylles med mye sosialt, med vennebesøk ikveld og feiring av vår lille kjære Sofie på søndag. 

Har du planer om å lage pizza i helga? Her kommer en nydelig oppskrift, som er litt annerledes enn vanlig tradisjonell pizza. Denne er mer "italian style", med tynn sprø bunn. Og gjerne flere små enn én stor, så kan fyll varieres på de forskjellige.

Har tenkt å lage disse imorra, men i oppskriften trengs følgende:

-Ingredienser til pizzadeig som speltmel, olje, salt og gjær.

-Forslag til topping:

Creme fraiche

Peppes pizzasaus

Hvitløkssmør

Mozzarella

Tomat

Pepperoni

Serranoskinke

Løk

Paprika

Grunndeig:

9 dl mel

1 pk tørrgjær

1 ts salt

3 ss oliveolje

3 dl vann

Heves til dobbel størrelse, og deles i 3 emner. Kjevle ut 3 flate runde pizzabunner, så tynne som mulig. Bunnene forstekes på ca 220 gr i 7-10 min, de skal ikke være helt gjennomstekte.

La de avkjøles litt, før fyllet haes på. Forslag til 3 varianter:

1

Hvitløksmør og revet ost, med et dryss av havsalt. Eventuelt skiver av tomat.

2

Creme fraiche blandes med Peppes pizzasaus for en litt mildere smak.

Løk, paprika og pepperoni med revet ost.

3.

Samme miks til pizzasaus, med serranoskinke og mozzarellaost. Ha gjerne ruccolasalat tilgjengelig. 

Stekes til osten er smelta. Siden bunnene er litt forstekt, blir de fantastisk sprøe og gode. 

Vær forberedt på å ikke klare å stoppe og spise, for dette er nydelige saker! 

Nei nå gleder jeg meg til imorra! 

Bilde fra hyttetur i september, da disse pizzaene ble mekka og spist med god apetitt!

Det er MIN spilleliste, bare min!

Musikksmaken min er særs variert, og hva jeg hører på avhenger av hva jeg gjør. 

Men når jeg enten vil komme i godt humør, eller bare bli enda gladere, da setter jeg på spillelista jeg har kallt for "Gode låter" i Spotify, offline mode. Så kan jeg høre på den hvor jeg vil, som for eksempel i bilen. Der er jeg helt i fred og kan spille alle mine guilty pleasures uten snev av skam. Synge, vræle, danse, grine eller le, alt ettersom. Den spillelista er nok ikke for alle for å si det forsiktig, men den er MIN. Og jeg blir glad av den.

Idag har jeg og Gode låter vært på roadtrip, rundt på kundebesøk. Jeg har kost meg med kaffe og Sissel Kyrkjebø (Se ilden lyyyyyse over joooooord), gospel,  Grand Prix-slagere (Carooooola og noen flere), Take that, Westlife, 90-talls svisker og Michael Jackson, og turen kunne gjerne vart i mange timer til! 

Musikk er glede!

På tampen av dagen, tips til god og lett kveldsmat;

Speltlomper med philadelphiaost light, krydderskinke eller serranoskinke og litt grønt. Mmmm....

Jovisst er det mørkt, men så fantastisk fint!

Kjøretur med kaffe og god musikk og humøret er på topp.

Noen ganger renner det litt over....

Om noen dager fyller minstebanet 1 år. Jeg har aldri vært av den sentimentale typen, men, som for alle andre, har det blitt hakket verre for hvert barn og for hvert år som går.

Idag sa plutselig storebror "Åååå, kor eg glede meg tell mandag!". Jeg spurte om hva som skjer da, og fikk til svar at da fyller jo lillesøster 1 år! Jeg kom ikke på det sånn i farta, men når vi må hadde kommet inn på det, måtte jeg jo spørre storebroren om han huska den natta da mamma og pappa dro på sykehuset, og mor og far måtte komme og overnatte. Eller da pappa henta han i barnehagen, og han fikk komme på fødestua for å hilse på lillesøstra si for første gang. Han kunne nikkende bekrefte at joda, han husket alt det. Og så gikk hans tanker sikkert videre til noe helt annet.

Mens jeg, derimot, kjente jeg fikk klump i halsen, småskjelvende leppe og ble litt fuktig i øyekroken. 

Det er nemlig et av de sterkeste og fineste døgnene i hele mitt liv, det finnes ikke noe som kan overgå det. Og da storebror fikk møte lillesøster, da trodde jeg at jeg skulle sprekke! 

Nei, pokker og, nå er det på'n igjen. De 2 småtrollene aner ikke hva de gjør med et mammahjerte.

Snufs..

Merker du mørketida?

Det nærmer seg mørketid, og de neste månedene får vi minimalt med dagslys. Heldigvis kommer adventstida og jula midt i alt det mørke, og jeg syns det er så magisk hvordan vi her i nord lyser opp hjemmene våre i denne fina tida. Jeg elsker å se i vinduene i de mange hjem i adventstida, det er ofte stjerner eller adventsstaker i hvert et vindu. 

Og så er det lyset på himmelen, hvordan det kan få en helt fantastisk farge av rødt og rosa om morgenen, og jeg elsker å følge med på himmelen utover i januar når det blir lysere og lysere for hver dag. Å ha det så koselig som mulig rundt seg, tenne litt lys, høre på musikk, glede seg til jul og sysle med det som måtte friste, invitere noen på besøk, se litt tv-serier på Netflix eller gå en fin kveldstur - lista er lang for å få mørketiden til å bli en fin tid. 

Men, til tross for masse som er magisk med denne spesielle mørketida, så kan det være lett å føle seg litt ekstra "tung", trøtt eller nedstemt kanskje? Selv sliter jeg med å komme igang med litt fysisk aktivitet for tiden, og jeg vet jo at det er viktig, særlig i denne perioden. Fysisk aktivitet og vitaminrikt og sunt kosthold spiller en stor rolle for hvordan man har det generelt, og særlig nå. Det er lettere å skeie helt ut når man setter seg i sofaen hver kveld, og kroppen blir slappere og slappere. Det kan jeg signere på, for sånn er det nå. Det er bare jeg som kan gjøre noe med det, og jeg kjenner det er på tide å ta noen grep. Det er kun jeg som kan ta vare på min kropp og mitt sinn, og snu en dårlig utvikling til noe bedre. Jeg vil finne en bedre balanse, slik at jeg både kan nyte adventstid og jul med de utskeielsene som følger med, og samtidig ikke falle helt av lasset med null aktivitet og mer og mer sukker i kostholdet, for alt blir tyngre da. 

Så nå når mørketida kommer, skal jeg sørge for at den blir så fin som mulig på alle måter. Det skal bli både skumnisser, sofa og stearinlys, OG sunn mat, mosjon og mer aktivitet.

Hva gjør du i mørketida for å holde humøret og energien oppe? Del dine tips her eller i kommentarfeltet på Facebook!:-)

Bildet er tatt ut av bilruta idag tidlig. Nydelig lys på himmelen, fin start på mandagen!

Fra fredag til søndag på 30 minutter...

......virker det som ihvertfall. Jeg har aldri forska på det, men det trengs heller ikke, det MÅ være en sannhet at helgedagene går dobbelt så fort som ukedagene. Jeg tror jeg har prøvd alle mulige alternativer for å få helga til å vare så lenge som mulig; stappa den full av aktiviteter for at det skal virke som den har hatt flere dager enn bare 2, reist bort, hatt gå-saaaaaaaaaakte-aksjon - men neida, helga går like sinnsykt fort uansett.

Så hva skjedde mellom fredag og søndag denne helga da? Ikke så mye spennende kan det være lett å tenke, nå som søndagskvelden er her og mandagen lusker rundt neste sving. Men, hvis jeg virkelig tenker etter, har den vært full av fine, små stunder. Og de stundene er viktige å tygge litt lenge på, lagre på den mentale minneboka og kjenne på at de gir gode følelser og glede i hjertet. Klarer du å stoppe litt opp når det kommer en fin stund din vei? Klarer du å tenke at dette øyeblikket må jeg nyte, istede for å tenke 1000 tanker samtidig, og bare fortsette med alle gjøremålene? Det er ikke lett, og det krever faktisk mental trening for å klare det. 

Siden tida går så fort, er det kanskje noen stunder man heller må sette seg ned å tenke tilbake på, for kanskje glemte man litt å sette pris på den mens den var der. Derfor kan det være fint å bruke noen minutter på å skrive ned hva som har vært fint med helga eller dagen, hva har du vært takknemlig for? Hva lo du av? Når var du i flytsonen, og glemte både klokke og omgivelser? Det kan kanskje virke litt tåpelig å sette seg ned for å skrive, men det er en fin måte å lære seg å hente frem gode følelser på, jeg lover. Og de gode følelsene er så viktige for at vi skal ha det bra med oss selv!

Her kommer noen høydepunkter jeg vil trekke frem fra min helg:

5-åringen hadde sin første overnatting hos bestekompisen. Han gledet seg hele uka, og på fredag var endelig dagen kommet. Han var i 240, og foreldrene fortalte om mange morsomme gullkorn fra en gutt som hadde munndiaré. Og denne mammaen ble rørt av å få snap-er av alle de fine tingene de gjorde, og at han sov som en stein med kosekluten sin trygt i handa. Han hadde visstnok uttalt under oppholdet at "nå er livet herlig!" Der har du gutten som vet å glede seg over småting!:-)

Lillemor har vært litt nedsatt i formen siste uka, og har fått ei rolig helg hjemme med ekstra soving på dagtid, og forhåpentligvis er hun klar for ny uke. Det har vært så deilig å få tid med henne mens hun har vært litt opplagt og fornøyd, og ikke minst, at hun har fått lov til å roe ned og ikke bli dratt med ut på masse aktiviteter. 

Fredag-og lørdagskvelder i sofaen med taco,pizza,godteri og brus er alltid en sikker vinner! Selv om det kan bli vel mye godteri til tider... Kremt..

Idag har vi feiret litt farsdag med deilig frokost, pinnekjøttmiddag og kake hos svigers og 5-åringen mente sågar at både pynting med ballonger og en sang var på sin plass :-D Nå ble det ingen av delene, men jaggu hadde ikke "far" (bestefaren) en liten fyrverkeri-sak gjemt i garasjen som de kunne fyre opp utenfor. Hurra for farsdag liksom! :-D 

Jeg har også fått et par timer alene i huset tidligere idag med tid til litt småsysler, mens jeg hørte på god musikk på Spotify. Egentid er gull verdt!

Nå legges det opp til ny uke, med et lite glass vin og avslapping i sofaen. 

Nyt alt det gode du har fått ut av helga, drit i det du ikke fikk gjort og slett det som var dårlig! Fortsatt god søndag :-) 

Lykkepåsan i postkassa

Lykkepåsan

Tidligere denne uka satt jeg med ei småpjusk lita frøken i fanget og så på Jul i Vennebyen, og da kom jo julestemninga sigende. Jeg sendte noen snapper avgårde, der jeg spurte hvem som kunne komme og levere skumnisser,pepperkaker og julebrus på døra. Dette var selvsagt ikke alvorlig ment (joda. Neida. Joda.) , og tanken var igrunnen glemt i samme sekund som snappen var sendt. Eller det vil si, ikke helt, for jeg har ikke tenkt på annet enn julebrus og skumnisser de siste dagene, og idag var jeg på Rema ens ærend for å kjøpe den Den Beste Julebrusen, nemlig light-versjonen til Grans. Jakten gikk videre etter skumnissene, og øynene saumfór forventningsfullt alle godterihyllene... Panikken begynte å vokse innvendig, de var jo ikke der! DET ER NOVEMBER OG DERE HAR IKKE FÅTT SKUMNISSER ENDA?!?, hadde jeg nærmest lyst til å brøle til en stakkar i betjeningen, men jeg klarte å hente meg inn, trakk pusten godt nedi i magen noen runder, før jeg ganske rolig og kontrollert betalte for julebrusen og gikk. Jeg hadde i det minste den å trøste meg med da.

Og så kom jeg hjem, det ble sen ettermiddag og da tikker det inn en snap fra naboen med bilde av en skumnisse-pose. Jeg tror jeg svarte innen 3 sekunder: HVOR HAR DU FÅTT TAK I DEN DER?!?

Svaret hun sendte kommer jeg aldri til å glemme: "Var det ikke det du ønska her om dagen? Gå og sjekk postkassa, kanskje nissen har vært der ;-)". Jeg klarte, nok en gang, å gå rolig og kontrollert opp til postkassa, men jeg hadde lyst å droppe skoene og la ytterdøra stå igjen åpen, spinne avgårde oppover grusen så røykskyen sto etter meg, vifte med armene for å få enda mer fart. Da jeg hadde henta posen, klarte jeg ikke helt å holde det inni meg lenger, og jeg smådansa bortover bakken tilbake til huset. 

Nå har jeg døyva den verste trangen med 5-6 små rakker-nisser og skylt godt ned med julebrus, jeg tenker nemlig å dele med resten av familien imorra når det er fredag :) 

En sånn omtanke på en helt vanlig dag blir jeg skikkelig rørt av, tusen takk, kjære nabo <3

Første nisse innabords. #lykke #denfølelsen PS: Det fine smykket har min kjære sønn laget i barnehagen idag, klart det umiddelbart måtte taes i bruk.

Nå kosær vi vårs.

Nå klarer jeg ikke mer!

Det skjer sånn cirka alltid på denne tiden av året. Det begynner å bli mørkt ute, litt mer vinterstemning og det er lenge siden sommerferien. Det er da det kommer snikende innpå, og til slutt er det så sterkt at det overskygger alt annet. Hvis jeg lukker øynene kan jeg kjenne lukten av julemat, jeg kan se treet står ferdig pynta, jeg kan kjenne den vannvittige lykkefølelsen på lille-julaften når roen endelig har senket seg. Julestemningen! Kan det være den beste følelsen i verden? Gi meg julebrus, skumnisser, pepperkaker, pinnekjøtt, spente barn, glade folk, vin, familie&venne-samlinger, julegaver, julepynt, nisser, trøfler, sjokolademandler, nissestrømper, nissegrøt, ribbe, druesalat, røykelaks, flatbrød, spekeskinke, lange frokoster, kalkun og alt det andre - jeg gleder meg såååå til JUUUL!

  

Har tjuvstarta litt med julemusikk..mmmm....

  

Ifjor var denne lille dronninga litt over 1 måned da vi feiret jul...

 

Å du hellige juletre...snart skal du komme inn...

 

Stolt storebror på julaften 2014.

Men viktigst av alt...

Å få være mammaen til disse 2 er det største av alt, uten tvil. 

Hverdagslivet med småbarn kan av og til være krevende. Og da mener jeg ikke stresset, aktivitetsnivået eller alle prinsippene og grensene som hele tiden endres og flyttes. Men det indre stresset som oppstår til tider, samvittighetskvaler, frustrasjon, tvil over valg man tar - dét er krevende.

For noen uker siden begynte lillemor i barnehagen, og det er tøft for alle tror jeg, å levere småtassene om morran, og ikke returnere før 8,5 timer senere. Det blir toppen 2 timer sammen på ettermiddagen før leggetid, og sånn går no dagan, hele uka. Når helgene kommer, er det ikke tvil om hva som står øverst på ønskelista, det er rolige kvelder og flest mulig gode stunder med barna når de er våkne. Sånn er det, og slik vil det være enda en stund. Kan disse dyrebare timene i helgene veie opp for 5 dager med så lite samvær ellers i uka? Jeg er ihvertfall veldig splitta når det gjelder dette ømtåelige temaet, og kjenner både på samvittigheten og en slags sorg til tider. Vi er jo heldige som har gode jobber begge 2 som vi elsker. Men som også krever mye av oss, sånn er det med de fleste. 

Og siden det har vært barnehagestart nylig, fører det også med seg litt sykedager for lillemor. Og på den ene siden er det frustrasjonen over at det "aldri" passer med sykt barn, det er alltid jobbprosjekter som har deadlines, noe som må gjøres ferdig, må leveres videre etc. Og på den andre siden et brennende ønske om å bare legge bort alt, og kun fokusere på den lille som ikke er i form. 

Og etter frustrasjonen, oppgittheten og stressfølelsen har lagt seg, gjenstår kun én tanke i hodet: Mammarollen er det største, barna kommer først. Alt annet må vente. Jobben, husarbeidet, møtet, treningen, bloggingen eller hva enn som "brant" sånn igår. 

Den eneste oppgaven som gjelder er å være mamma, la lillemor hvile hodet inntil pannen, kjenne den varme lille kroppen som blir roligere av å få sitte sånn en stund. Akkurat i denne stunda er det ingenting annet jeg heller vil gjøre, jeg vil bare kjenne roen og nyte hvert lille minutt. Være tilstede i øyeblikket, og ikke tenke på klokka. 

Og så det viktigste av alt: Vi gjør alle så godt vi kan, og det er lov å la noe ligge til imorgen. Eller til neste uke. Eller neste måned. 

Muligens en oppbrukt klisjé, men jeg syns ikke det kan bli sagt nok! 

Snapchat-oppdatering - er det virkelig krise nå?

Jeg registrerer at det er stor ståhei rundt Snapchat sin nyeste oppdatering, der vilkårene er endret. http://www.tv2.no/a/7576928 Nå slettes visstnok ikke bildene du legger ut lenger umiddelbart, og Snapchat forbeholder seg retten til å ta eie alle snaps, bilder og videoer du deler. Selv må jeg innrømme at da Snapchat ble lansert, og jeg fikk høre hvordan det fungerte, at bildene blir borte umiddelbart, ble jeg særdeles skeptisk. Det tok derfor lang tid før jeg selv begynte å bruke app-en, men nå bruker jeg den masse! 

Jeg bruker også Facebook og litt instagram, og jeg syns alle 3 tjenestene kan være givende. 

Det har nå kommet fram at det mobbes mest via Snapchat, http://www.nrk.no/nyheter/_-mest-mobbing-via-snapchat-1.12593129, ifølge ungdommen. Min skepsis til Snapchat var blant anna med tanke på mobbing, men også nakenbilder og annet grums rettet særlig mot ungdom som jeg antar er hovedbrukerne av tjenesten. 

Det som slår meg er paradokset om et stadig sterkere behov hos veldig mange om å være aktive brukere i sosiale medier, samtidig som man går amok hver gang Facebook eller Snapchat oppdaterer vilkårene og stadig tar mer "eierskap" over hva som legges ut. Folk skal være aktive, poste selfies, posere helt eller delvis avkledd, mene det ene og det andre om alt fra flyktninger til barneoppdragelse, eller opptre direkte tankeløst i sosiale medier - samtidig som de ønsker et slags privatliv i form av at sporene de legger igjen etter seg ikke skal finnes på nettet? I mitt hode er dette like naivt som at man lar seg lokke inn på nettsider som lover at du har vunnet en jorda rundt-reise, eller at du får kjøpe designervesker til 100 kroner. Eller at du sender kontonummeret ditt tilbake til avsenderen av den e-posten, der det står at du er plukket ut til å få overført en billion dollar. Er det ikke bare å la vær å benytte seg av disse tjenestene hvis en ikke orker tanken på å dele privat informasjon videre? Det som er litt gøy å observere, er hvordan noen brukere febrilsk går inn og stenger igjen omtrent alt som finnes av informasjon på profilene sine når det kommer slike oppdateringer. Deler linker ala "Nå vet Facebook alt om deg" gjør de gjerne, men de kan ikke opplyse bosted, alder, utdanning eller andre trivielle ting i frykt for at "noen" skal misbruke informasjonen. Kanskje man til og med burde fjerne navnet sitt også? Selvfølgelig er det fullt forståelig at man ikke ønsker å dele alt om seg selv, det kan muligens være bedre med for lite enn for mye.  Det er bare denne paranoide oppførselen som jeg finner litt merkelig når man nå engang ønsker å være innlogget på sosiale medier.  

Uansett hvilket sosialt medie vi er på, eller andre sider vi besøker, legger vi igjen spor av oss selv, sånn er det! Hvorfor ikke bare sørge for at det som legges ut tåler offentlighetens lys? Selv tenker jeg at jeg fyller mange roller hele tida; kjæreste, mamma, kollega, venn, familiemedlem etc. I mitt hode representerer jeg min familie, min arbeidsplass, mine barn og aller mest representerer jeg hva jeg står for, og har et bevisst forhold til hvordan jeg vil fremstå "offentlig" på nett. Noen kan sikkert mene at jeg legger ut for mye om barna mine eller hva som helst annet, jeg er i grunnen ikke så opptatt av det. Det jeg er opptatt av, er at alt jeg gjør via sosiale medier skal jeg kunne forsvare eller stå inne for den dagen jeg eventuelt blir konfrontert med noe. Alt sammen. Jeg gidder bare ikke å gå rundt å være paranoid for hva som kan dukke opp om meg på nett en dag, for at jeg har gått bananas på snapchat. Det må da være veldig slitsomt? Vi som har noen år å huske tilbake på, kan jo minnes da sms-ene gjorde sitt inntog og vi sendte en melding med feil innhold til feil mottaker, og den følelsen da vi innså hva som nettppp hadde skjedd. Og at det ikke kunne trekkes tilbake. Grøsser bare med tanken. 

Det er bra med sterke meninger, gjerne debatter om alle mulige tema. Det kan være bra med kontroversielle bilder, og det krever masse mot å for eksempel poste bilde av en overvektig kropp, en veltrent kropp eller at man rett og slett ønsker å stå opp mot eller for ett og annet. Jeg er full av beundring over de som er sårbare, dønn ærlige og gjerne legger ut bilder som får oss til å reagere. Det jeg mener er at man skal være bevisst på hva man poster eller hvordan man blir oppfatta, og stå for det 100%. Disse som bevisst bruker sosiale medier til å nå frem med sine budskap, og gjerne bruker sterke virkemidler har ryggrad. 

Men de som får lettere panikkanfall og raser over at de ikke lenger får være "private" i sosiale medier har jeg bare ingen forståelse for. Jeg syns det passer seg med et godt gammelt ordtak; Den som er med på leken får tåle steken!

2 enkle middager som kan lages på forhånd

På søndagene prøver jeg å forberede uka som kommer litt, og særlig middagsplan/matplan.
Dette sparer som kjent både tid og penger, og i oppskriftene under har jeg brukt det jeg hadde i hus uten å egentlig planlegge oppskriftene på forhånd.

Det hele tok ca 1 time, og jeg satte igang etter barna var i seng, da er det arbeidsro på kjøkkenet :)
Og når vi kommer heseblesende hjem fra jobb og barnehage, er det bare å hive grytene på oppvarming, og spise og skravle i vei rundt bordet.

Første oppskrift er en slags pølselapskaus med litt ekstra smak. Personlig er ikke jeg noe særlig fan av pølser, men let`s face it, det er lettvint og en sikker vinner hos de fleste barn. Jeg vurderte å ikke ha pølsene i, og heller steke dem ved siden av, slik at jeg kunne spise kyllingfilet til, men det endte med at jeg blandet dem i gryta til slutt.

Okei, her er oppskrift:

PØLSELAPSKAUS 

1 pose lapskausblanding fra Rema1000 e.l., frossen
450 gr pølser uten skinn

1 løk
1 liter grønnsaksbuljong
Krydder som feks spiskummen, salt og pepper
Litt fersk hvitløk og ingefær

Først freses løk i olje, i ei litt stor gryte. Tilsett frossenblandingen og krydderet. Hell over buljongen. Kok opp og la alt småkoke i ca 30 min. Tilsett pølsene mot slutten. Hvis du ønsker den tykkere, kan det sikkert tilsettes litt maizenna e.l.

Denne ble god på smak pga hvitløk og ingefær.

Neste rett som ble laget er en slags cowboygryte med ekstra grønnsaker, og siden vi skal ha denne på tirsdag, har jeg likesågodt kallt den for tirsdagsgryte :)

TIRSDAGSGRYTE

 

Du trenger: 

400 gram karbonadedeig

2-3 gulrøtter

1/2 blomkål

En løk

En pakke hermetiske tomater

En pakke kidney-bønner

Krydder som feks paprikapulver, salt og pepper

Løk og gulrøtter freses i ei gryte, tilsett karbonadedeig og la den brune godt. Tilsett blomkål, hermetiske tomater og kidneybønner, og la alt småkoke noen minutter. 

Voila, ferdig. 

Denne kan nok god serveres med pasta eller ris :)