Og det er vel ikke få kvinner som har fått dette spørsmålet i fleisen uten å være i "heldige omstendigheter". Dette hendte også meg her forleden.
Og hvis du har fått et slikt spørsmål, har du også kjent på den ekstremt ubehagelige stemninga som oppstår når du har benekta antakelsen, og den stakkars spørreren rødmer verre enn en fjortis midt i puberteten og fortvilt prøver å si noe for å redde situasjonen.
Men så er det noen, som er befriende blottet for denne skamfølelsen, som overhode ikke lar seg vippe av pinnen. Når du tror det ikke kan bli verre, har det faktisk såvidt bare begynt.
Samtalen mellom damen (D) og meg forløp seg omtrent slik:
( la meg her bare tilføye at jeg kommer småtrippende i strålende humør, det er sommer og til tross for noe u-trimmet sommerkropp har jeg drista meg til å dra på en litt tettsittende sommerkjole)
Jeg: Hei,hei!
D : Heia! Du si meg, skal du ha smått igjen?
Jeg: Ææææ, eh......neeeeeiiiii...
Her smiler jeg litt unnskyldende og tripper videre. Men det er ikke over. Damen følger etter, og jeg tenker at nå kommer det ei klein unnskyldning, og kjenner jeg får medfølelse. Jeg hadde sikkert vært desperat etter å redde meg inn etter å ha tatt bomba ut i dypt hav.
Jeg ville antakelig brukt en av følgende kommentarer for å avlede og føre dialogen inn på et annet spor;
- "Jada,neida,så, skal si vi har fint vær om dagen!"
- "Jada,neida,så, har du hatt en fin ferie?"
- "Jada,neida,så, huff, så du hu stakkars Mette Marit, som hadde revna strømpebuksa si på et kongelig oppdrag tidligere i sommer?"
" Jada, så neida, og ellers?"
Eller man kan si noe helt annet.
Samtalen videre fortsetter omtrent slik;
D: Huff, ja, det der var litt ekkelt. Men du var vel ikke så tjukk (!!) for noen måneder siden?
Jeg: Øøøøøøøø....ææææææ.....tja,jo, altså, jeg var kanskje ikke det.......?
D: Nei, det var du nok ikke, du har nok lagt på deg i ferien!
Okei, DA gikk jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar