Besøk av pessimisten

Kjent pessimist 1: Tussi i Ole Brum. 

Igår var jeg sliten etter uka med blant annet syke barn, litt mindre søvn enn normalt og generelt mye å gjøre. Og - ikke minst - av tankene på alt som skal og må gjøres, men som ikke blir gjort, dét tar definitivt mest energi! Idag skulle mannen være borte hele dagen på jobb, noe som var planlagt for lenge siden. Det var også planlagt et familiejulebord midt på dagen, noe jeg lenge hadde sett frem til. Så da lillesnuppa ble syk med feber på torsdag, trodde jeg helt sikkert at vi ikke kunne delta på denne familiemiddagen. Og igår var jeg overbevist om at det slettes ikke ble noe koselig hvis vi likevel dro, jeg kom sikkert til å være stressa av denne dagen og lillemor kom sikkert til å være i dårlig form og humør. Er det ikke pussig hvordan pessimisten kommer seilende inn med sine overbevisninger når man er litt "på felgen"? 

Inatt fikk jeg sove godt, og relativt lenge. Og det var jo så lett å stå opp. Jeg var til og med i godt humør! Dét var vel ikke helt planen igår, var det vel? Det ble lagd vafler til frokost (nissen hadde bestemt det nemlig), vi hadde en lang, rolig og koselig frokost, barna og jeg. Eldstemann fikk dra på etterlengta besøk til besteforeldrene, og lillemor fikk en laaaang blund. 

Selv fikk jeg dusje lenge, drukket kaffe og prata i telefonen og gjort meg klar, alt helt i fred. Det ble riktignok et lite skjær i sjøen da bilen ikke ville starte, må nok kjøpe nytt batteri. Men tror du ikke det også ordna seg da? Med ei snill svigersøster som kom 3 minutter senere og plukket oss opp, og snill tante&onkel som kjørte oss hjem igjen, kunne bilen bare stå i garasjen og være sur. Så trenger jeg nesten ikke skrive at jeg satt der da, nærmest med klumpen i halsen og var sikker på at vi likevel måtte avlyse - pessimisten var raskt på banen igjen, før den løsningsorienterte delen av hjernen klarte å få overtaket igjen. 

Og familiejulebordet, og hele resten av dagen ble bare så bra! Elsker når ting blir bedre enn forventa, og med den innstillinga jeg hadde igår, skulle det neimen ikke mye til. Så du, pessimisten: Takk for at du stakk innom, men du kunne bare ikke bli her!

Kjent pessimist 2: Ludvig i Flåklypa.