Idag hadde poden blitt lovd en tur til lekebutikken, for å bruke opp litt penger han fikk i gave. I og med at mannen var borte hele dagen, var det derfor jeg som skulle ta ham med, med lillesøstra på slep.
Først måtte han tålmodig vente til søstra hadde fått sin formiddagslur, og ikke overraskende sov hun mye lenger enn hun pleier, så han ble satt på en hard prøve men besto den med glans. Da vi omsider var på tur, ga jeg klar beskjed om at han ikke fikk "bruke en halv dag" i butikken, siden det er lørdag, fullt av folk, trangt om plassen, varmt og vi har med vogn. Kjøpesenterlørdager, rett før jul, da er ikke mor på topp for å si det pent.
Så kom butikken, og etter bare 5 minutter kom han med ei eske, og spurte om han hadde penger nok til den. Utenpå eska var det en dinosaur, og dinosaurer har han snakka litt om i det siste. Jeg bestemte meg raskt for å legge i pengene som mangla, fikk betalt og både en glad gutt og ei glad mamma kunne forlate butikken. - Dette gikk jo som smurt, tenkte jeg. Jeg fikk gjort unna 2-3 andre ærend også, og så dro vi innom kaféen med verdens beste kanelboller, som vi kjøpte med hjem. God stemning i bilen, nå skal vi hjem og kose oss! Jeg med kaffe og kanelbolle, lillemor skulle ta sin siste blund og poden leke med sin nye dinosaur. Så fint det skulle bli.
Vel vel. Eska åpnes, og innholdet er....eh...ikke helt som forventa. En stor, firkanta murstein, en plasthammer og en plastmeisel. Jeg klør meg i hodet, finner bruksanvisninga og begynner å lese. "Leken" går ut på å late som man er palenteolog (noen som husker Ross i Friends?), som skal bruke det medfølgende verktøyet til å hamre i stykker den digre kolossen, og inni der skal det etterhvert åpenbare seg biter av et dinosaur-skjelett, som videre må finpusses, vaskes og deretter settes i sammen.. Hva i f... er det vi har satt i gang? Poden startet møysommelig på arbeidet, men han ville jo egentlig bare få frem den her dinosauren, og uansett hvor hardt han slo, løsnet det bare noen små smuler av steinen. I det tempoet ville det antakelig gå noen million år til, så her skjønte mor at det bare var å trø til.
For å si det sånn, det ble ikke noe lang kaffestund i ro og fred. Først holdt jeg på en halvtime mens lillemor raserte mesteparten av stua og gangen, hun var jo overlykkelig over å få holde på fritt uten noe særlig oppsyn. Deretter bar det i vogna med henne, og arbeidet fortsatte. Bordet, stolen, gulvet og teppet ble fullt av "byggestøv", 1 time gikk med hamring og meisling. Det kom nok noen gloser som ikke egner seg til gjentakelse, hvem i herrens navn har funnet ut at dette er en god idé å lage leke av?!
Dinosauren kom frem til slutt, den ble montert og en glad gutt kunne endelig leke med den, 1,5 time før det var kveld og leggetid. Men hvis han skulle gjort denne jobben selv, hadde han antakelig holdt på enda. Jeg kan bare se for meg en overlykkelig liten "Ross" som antakelig ville tenkt at dette var verdens råeste leke, men det var bare så milevis unna det vi hadde sett for oss. Og jada, ris til egen bak for å ikke lese på eska før den ble kjøpt :-)
Nå begynner mor for alvor å surne til, mens poden koser seg i sofaen med ipad. Om ikke anna kom han stadig med oppmuntrende kommentarer som "Oj, mamma, no har du jo kommen kjæmeplangt!"
Neimen har du sett, her åpenbarer det seg jo fossiler av en dinosaur! Gud, så spennende...
"Fossilene" taes nærmere i øyesyn. "Levde dinosauran når du va unge, mamma?" -Nei!
Jada, hvorfor ikke fylle stua med sement og støv? Bare koselig å vaske noen runder ekstra!
Idag er jeg palentolog! -Nei, det er jeg ikke.
Min karriere som palentolog stopper her tenker jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar