Tidligere denne uka satt jeg med ei småpjusk lita frøken i fanget og så på Jul i Vennebyen, og da kom jo julestemninga sigende. Jeg sendte noen snapper avgårde, der jeg spurte hvem som kunne komme og levere skumnisser,pepperkaker og julebrus på døra. Dette var selvsagt ikke alvorlig ment (joda. Neida. Joda.) , og tanken var igrunnen glemt i samme sekund som snappen var sendt. Eller det vil si, ikke helt, for jeg har ikke tenkt på annet enn julebrus og skumnisser de siste dagene, og idag var jeg på Rema ens ærend for å kjøpe den Den Beste Julebrusen, nemlig light-versjonen til Grans. Jakten gikk videre etter skumnissene, og øynene saumfór forventningsfullt alle godterihyllene... Panikken begynte å vokse innvendig, de var jo ikke der! DET ER NOVEMBER OG DERE HAR IKKE FÅTT SKUMNISSER ENDA?!?, hadde jeg nærmest lyst til å brøle til en stakkar i betjeningen, men jeg klarte å hente meg inn, trakk pusten godt nedi i magen noen runder, før jeg ganske rolig og kontrollert betalte for julebrusen og gikk. Jeg hadde i det minste den å trøste meg med da.
Og så kom jeg hjem, det ble sen ettermiddag og da tikker det inn en snap fra naboen med bilde av en skumnisse-pose. Jeg tror jeg svarte innen 3 sekunder: HVOR HAR DU FÅTT TAK I DEN DER?!?
Svaret hun sendte kommer jeg aldri til å glemme: "Var det ikke det du ønska her om dagen? Gå og sjekk postkassa, kanskje nissen har vært der ;-)". Jeg klarte, nok en gang, å gå rolig og kontrollert opp til postkassa, men jeg hadde lyst å droppe skoene og la ytterdøra stå igjen åpen, spinne avgårde oppover grusen så røykskyen sto etter meg, vifte med armene for å få enda mer fart. Da jeg hadde henta posen, klarte jeg ikke helt å holde det inni meg lenger, og jeg smådansa bortover bakken tilbake til huset.
Nå har jeg døyva den verste trangen med 5-6 små rakker-nisser og skylt godt ned med julebrus, jeg tenker nemlig å dele med resten av familien imorra når det er fredag :)
En sånn omtanke på en helt vanlig dag blir jeg skikkelig rørt av, tusen takk, kjære nabo <3
Første nisse innabords. #lykke #denfølelsen PS: Det fine smykket har min kjære sønn laget i barnehagen idag, klart det umiddelbart måtte taes i bruk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar