tirsdag 10. november 2015

Noen ganger renner det litt over....

Om noen dager fyller minstebanet 1 år. Jeg har aldri vært av den sentimentale typen, men, som for alle andre, har det blitt hakket verre for hvert barn og for hvert år som går.

Idag sa plutselig storebror "Åååå, kor eg glede meg tell mandag!". Jeg spurte om hva som skjer da, og fikk til svar at da fyller jo lillesøster 1 år! Jeg kom ikke på det sånn i farta, men når vi må hadde kommet inn på det, måtte jeg jo spørre storebroren om han huska den natta da mamma og pappa dro på sykehuset, og mor og far måtte komme og overnatte. Eller da pappa henta han i barnehagen, og han fikk komme på fødestua for å hilse på lillesøstra si for første gang. Han kunne nikkende bekrefte at joda, han husket alt det. Og så gikk hans tanker sikkert videre til noe helt annet.

Mens jeg, derimot, kjente jeg fikk klump i halsen, småskjelvende leppe og ble litt fuktig i øyekroken. 
Det er nemlig et av de sterkeste og fineste døgnene i hele mitt liv, det finnes ikke noe som kan overgå det. Og da storebror fikk møte lillesøster, da trodde jeg at jeg skulle sprekke! 

Nei, pokker og, nå er det på'n igjen. De 2 småtrollene aner ikke hva de gjør med et mammahjerte.
Snufs..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar