Idag var dagen for et av feriens store høydepunkt, ihvertfall for 5-åringen: Besøk i Dyreparken/Kaptein Sabeltann, vi har snakka om dette i 1 år.
Da vi var på tur inn i parken idag, la jeg merke til guttungens måte å gå på, man kunne se på hele kroppsspråket hvor spent han var. Jeg fryda meg stort ved å gå bak ham, der han leide pappaen, og gikk med spente,raske skritt som av og til gikk over i småløping. Hodet gikk alle veier, og han skravla i ett. I Sabeltanns rike, og forsåvidt flere andre steder i parken i løpet av dagen, så jeg hvordan han plutselig ble fjern i blikket og nesten alvorlig, akkurat som om han trengte noen minutter for seg selv til å fordøye det han så og hørte.
Rammen rundt dagen kunne ikke vært mer perfekt: Nydelig vær, men ikke for varmt, akkurat som jeg ønska. Lillemor, som har vært opp og ned i form og humør hele første ferieuka, var i strålende humør hele dagen, selv med minimalt med soving.
Nå nyter jeg noen stille minutter med et smil om munnen mens jeg selv fordøyer dagen. Barna sovnet på 2 minutter ikveld, mette og slitne av dagens inntrykk. For han på 5 har nok dagen idag blitt et minne for livet, jeg håper han vil huske det som en perfekt sommerdag, jeg håper han husker smaken av kanelbollen han spiste da vi tok en pause på en koselig kafé etter turen i Hakkebakkeskogen. Jeg håper han husker lukta av kruttrøyk etter kanonen som smalt om bord på "Den sorte dame", da han nesten måtte gjemme seg bak pappaen fordi det var skumlere enn han hadde trodd. Jeg håper han husker at alle var glade, at mamma og pappa hadde god tid til å snakke om og dele alle små og store opplevelser, og at vi avslutta dagen med å synge Klatremus sin nattasang, selv om vi aldri bruker å synge nattasang ellers.
For min del kommer jeg til å huske hele dagen, fra kjøreturen på 2 timer til avslutningen på hotellet i badekåpe og tøfler, som helt perfekt. Men det som har festa seg mest er de små, spente beina som småløp imellom alle dagens opplevelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar