Hvorfor er det så vanskelig?

I bloggverden,magasiner og sosiale medier florerer det av tips til sunn livsstil, og jeg henter utrolig masse inspirasjon. Sunt kosthold og trening, samt ikke minst en sunn innstilling og god helse er noe jeg virkelig interesser meg for. Og jeg vil så veldig gjerne finne en sunn balanse, der jeg er tilfreds med hvordan kroppen fungerer og tankesettet ifht mat og kosthold.

Jeg har erfart og lært at når jeg spiser "riktig" mat føles kroppen lett, humøret og energien er på det jevne gjennom dagen, jeg føler meg i det hele tatt i bra form. Og hvis jeg i tillegg får mosjonert litt, kjenner jeg ihvertfall at hverdagen fungerer bedre, at jeg mestrer de fleste situasjoner på en bedre måte og jeg er fornøyd med meg selv. Jeg har også erfart at de gangene jeg har klart å komme i aktivitet selv om kroppen har verket og hodet har vært tungt og "surrete", har det ikke gått mange minuttene før alt letter, trøttheten siger over og humøret bedres betraktelig. 

Og jeg har erfart at når det sklir ut igjen, for det gjør det bestandig, skjer det motsatte. Kroppen begynner å verke, leddene stivner, humøret svinger, istede for en følelse av mestring kommer det heller en følelse av å mislykkes, noe som i seg selv er destruktivt. 

Jeg prøver vel å si at jeg vet i teorien hva som er best for meg, jeg har erfart det og merka de enorme forskjellene. Jeg vet når jeg har det best mulig. Jeg har riktignok 2 små barn, snart begynner jeg å jobbe igjen, men jeg har likevel tid til både litt mosjon og å planlegge et sunt kosthold, det handler kun om prioriteringer. Jeg er flink til å komme med unnskyldninger til å skeie ut, til ikke å trene, til å utsette. Men hvorfor? Hvorfor er det så vanskelig å endre livsstilen selv om jeg vet hva som er best, og har erfart forskjellene? 

Hva er ditt beste tips for å klare det?  Kanskje jeg kan lage en god plan og gjennomføre en livsstilsendring når ferien er over 3.august?