Til Stine fra Stine

Idag lå det en pakkelapp i postkassa, noe som ikke er uvanlig på denne tida av året. Likevel var det noe som skurra litt... Den håndskrifta var da veldig kjent? Ja, faktisk var den kliss lik min egen skrift! 

Hjernen jobba på høygir... Hmmm...jeg var jo på Post i butikk for noen dager siden for å sende noen gaver sørover. Og så ble jeg så forvirra da mannen i skranken spurte om jeg ville sende den som pakke eller brev, det var kø bak meg, og jeg hater å lage kø. "Øøøhmmm,æææhmmm,altså,kremt,hva er forskjellen egentlig? Jeg har jo allerede skrevet adressa på eska liksom..." Forskjellen var visst at med pakkesending kan den spores, og det var jo ikke så dumt tenkte jeg, så jeg gikk for den løsningen. Og da måtte jeg altså fylle ut en sånn her lapp: 

Og oppkavet som jeg var for å bli ferdig og slippe til de som sto bak meg, har jeg altså skrevet meg selv som mottaker, og mottaker som avsender :-/ 

Så, jada, neida, så.... Da får vi prøve på nytt imorra, det er jo enda leeeenge til jul :-)