Men ettermiddagene har vært slitsomme for en liten kropp. Og forkjølelse, hoste, feber, nye tenner og mørketid har ikke gjort det lettere. Noen ganger har det vært leggetid allerede kl 18, litt over en time etter hjemkomst. Da verker det.
Kveldsstellet har ikke vært bare-bare, spesielt på de ettermiddagene som har vært tyngst. Det er klar beskjed; jeg vil ha fred nå, jeg vil sove. Tommeltott og koseklut,takk. Tøysing og prating har måtte vike for raskt stell, på med pysj og rett i seng.
Og idag begynte det på samme måte. Men helt impulsivt begynte jeg rolig å synge "Hjulene på bussen", sakte og lavt. Det ble stille på stellebordet, store øyne, tommeln i munnen. Jeg fikk lov å vaske, uten protester. På med bleie. Jeg synger videre mens jeg finner frem pysjen.
Og da hører jeg en helt ny lyd fra deg. Det begynner lavt. "Shh,shh,shh"... Jeg ser på deg. Der ligger du og smiler, med fingeren over munnen. "Shh,shhh,shhhh", fortsetter du. Jaaaa, lille venn, mammaene på bussen sier "Shhhh,sssshhhh,ssshhh".. Du ler, jeg har forstått at du vil synge med!
Og så fortsetter vi, flere runder. Du får bestemme hvor lenge du vil holde på. Så gøy vi har det, mens pysjen kles på og tennene pusses. Og så er det over, du peker på kosekluten og sier "Dær", tommeln i munnen.
Øyeblikket er over, men du skulle bare visst hvor mye glede du ga, du lille sangstjerne <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar