Note to self: Gå oftere tur!

Igår hadde vi noe som minnet mistenkelig om en sommerdag her nord, og da blir livet helt fantastisk å leve på et blunk. Det ble lunsj og kaffe i sola, det ble grillings og til kvelds tok mor beina fatt og gikk til fjells gjennom skogen. Vi er så heldige å bo på kanskje Norges fineste øy, Senja, og selv om det uendelig mange fjelltopper jeg ønsker å bestige, har vi en liten topp like i nærheten, som fungerer enn så lenge.

De siste årene har jeg ikke vært flink til å prioritere det som jeg har aller mest godt av, og som jeg skrev i et tidligere innlegg, det holder jeg nå på å snu! Turen ble derfor for min del en slags kick-off på å få kroppen i gang, og selv om det var fryktelig tungt i enkelte partier, kom jeg på en rekke grunner til hvorfor jeg elsker å komme meg ut. 

For det første går jeg gjerne alene, jeg er nemlig en person som MÅ ha tid for meg selv, jeg kjeder meg aldri i mitt eget selskap, jeg derimot storkoser meg! Men å ha en god turpartner innimellom er selvfølgeøig hyggelig det også. Uansett, når jeg går for meg selv kan jeg høre på akkurat den musikken som gjør meg glad, dem musikken som får meg opp de tyngste bakkene, den musikken som passer perfekt når jeg kan stå på toppen og nyte et syn jeg aldri blir lei av, den musikken som er perfekt avkoblende når jeg rolig begynner å rusle ned igjen, og når jeg kjenner i hele kroppen, i hodet og hjertet at jeg er kun lykkelig. 

Når jeg går på tur, kan jeg stoppe og se meg rundt, lukte, puste helt ned i magen, ta headsettet av litt og lytte til bekker som renner, kvister som knekker eller fugler som synger. Jeg kan smådanse eller nynne, smile for meg selv, jeg kan mimre, legge planer, gruble og ta beslutninger. Jeg blir aldri så inspirert som når jeg går på tur, eller generelt er i bevegelse. Store tanker og små tanker, fremtidsplaner eller tanken på dusjen som venter når jeg kommer inn hjemme. Jeg kan fordøye dagen, kjenne meg takknemlig for alt jeg har og hvor lite jeg egentlig trenger. Frustrasjoner over tidspress, husarbeid, ting som burde vært gjort, bekymringer og kjipe tanker - alt forsvinner for en stund. 

Det handler så definitivt ikke om Sommerkroppen 2015, eller et mål om å poste bilder av en topptrent kropp på instagram for å få bekreftelse, det handler ikke om å gå de mest krevende toppturene for å konkurrere med andre, det handler ikke om å trene så hardt at blodsmaken kjennes, eller om å jage videre til neste mål i jakt på resultater. Det handler om å finne ekte glede, akkurat som igår, uten noe innblanding fra verden rundt. Det handler om å kutte forbindelsen for en liten stund, for å hente nye krefter. Nå gleder jeg meg bare til neste tur. For jeg husker nå hvorfor jeg elsker å være i bevegelse. Bildene under ble knipset på toppen, må alltid ta masse bilder selv om jeg bor her og kan se alt dette så ofte jeg vil. Tenk da hvordan det må være for turistene som kommer hit!

Gå en tur i helgen!