Det blåser jeg i!

Denne helgen har vært fullt opp med fotballcup for 5-åringen, barnebursdag og litt andre gjøremål. Med kamper både lørdag og søndag, ble det ikke så mye tid i heimen. Igår var det en superfin dag på banen, været var upåklagelig, masse fine folk å skravle med, sveler, grillmat og generelt god stemning. Helt herlig!

Etter en lynkjapp tur hjemom for dusjing og skifting, bar det videre i barnebursdag, og siden det skulle være så mange trivelige mammaer der, ble jeg også værende der. 2-timers kaffeslabberas mens ungene lekte, det var god knall etter en hel dag på fotballcup.

Og så da, hvordan ser det ut i heimen etter en slik helg? Kjappe kleskift, lite tid til å rydde etter måltidene og svette fotballklær? Det så ikke pent ut igår kveld..... Tidligere ville jeg nok brukt kvelden på rydding, selv om kroppen og hodet ville hatt så mye mer godt av en luftetur helt alene. 

Derfor, fordi jeg også vil prioritere det jeg har godt av og som gjør meg gladere og helt sikkert triveligere å være sammen med, tenkte jeg som så; Ja, huset ser ut som en svinesti - men det blåser jeg i! Jeg driter i det! I dont give a crap! Jepp, det gjorde jeg nemlig. Rett og slett lot alt være som det var, og gikk til fjells i nydelig kveldssol. Og jeg kan love deg, det var fryktelig tungt mesteparten av ferden oppover, jeg hadde så lyst til å snu mange ganger! Men det skjer alltid noe når det nærmer seg toppen. Kroppen begynner nærmest av seg selv å småspringe, og den " tungheten" i kroppen forsvinner. Faktisk føltes det så lett at jeg kunne småjogge hele veien ned til bilen.

Alt rotet var nøyaktig der jeg hadde forlatt det da jeg kom hjem, men humøret mitt var upåklagelig. Og det hadde det IKKE vært om jeg hadde sløyfet trimturen. Så ble det heller litt rydding idag, og vet du hva? Det gikk jo helt fint det også, det er jo bare rot, er det så farlig da?

Foretrekker denne utsikten fremfor et bombet hus, som jeg derimot aldri kommer til å legge ut bilde av:)