Nydelig og mettende frokost på 4 minutter

Uten mat og drikke duger man som kjent ikke. Jeg har tidligere skrevet om min Nyyydelig frokostgrøt som jeg er så avhengig av på morran, men idag følte jeg for èn gangs skyld for litt variasjon.

Frokosten skal jo helst være rask og enkel og lage, og dersom man av en eller annen grunn ikke spiser så mye brødmat, har jeg noen gode tips til alternativer. Vi er jo noen vanedyr, og hvis man er vant til å smøre seg 2 brødskiver på morran, tror man jo selvsagt at alt annet tar mye lengre tid.

Jeg garanterer at denne frokosten tok maks 5 minutter å lage!
Den består helt enkelt av 2 stekte egg med litt lettere, smeltet ost på toppen, smårettsskinke og grønnsaker. Nydelig med masse godt krydder på, og så metter den leeeeeeenge!

Mmm....

Det blåser jeg i!

Denne helgen har vært fullt opp med fotballcup for 5-åringen, barnebursdag og litt andre gjøremål. Med kamper både lørdag og søndag, ble det ikke så mye tid i heimen. Igår var det en superfin dag på banen, været var upåklagelig, masse fine folk å skravle med, sveler, grillmat og generelt god stemning. Helt herlig!

Etter en lynkjapp tur hjemom for dusjing og skifting, bar det videre i barnebursdag, og siden det skulle være så mange trivelige mammaer der, ble jeg også værende der. 2-timers kaffeslabberas mens ungene lekte, det var god knall etter en hel dag på fotballcup.

Og så da, hvordan ser det ut i heimen etter en slik helg? Kjappe kleskift, lite tid til å rydde etter måltidene og svette fotballklær? Det så ikke pent ut igår kveld..... Tidligere ville jeg nok brukt kvelden på rydding, selv om kroppen og hodet ville hatt så mye mer godt av en luftetur helt alene. 

Derfor, fordi jeg også vil prioritere det jeg har godt av og som gjør meg gladere og helt sikkert triveligere å være sammen med, tenkte jeg som så; Ja, huset ser ut som en svinesti - men det blåser jeg i! Jeg driter i det! I dont give a crap! Jepp, det gjorde jeg nemlig. Rett og slett lot alt være som det var, og gikk til fjells i nydelig kveldssol. Og jeg kan love deg, det var fryktelig tungt mesteparten av ferden oppover, jeg hadde så lyst til å snu mange ganger! Men det skjer alltid noe når det nærmer seg toppen. Kroppen begynner nærmest av seg selv å småspringe, og den " tungheten" i kroppen forsvinner. Faktisk føltes det så lett at jeg kunne småjogge hele veien ned til bilen.

Alt rotet var nøyaktig der jeg hadde forlatt det da jeg kom hjem, men humøret mitt var upåklagelig. Og det hadde det IKKE vært om jeg hadde sløyfet trimturen. Så ble det heller litt rydding idag, og vet du hva? Det gikk jo helt fint det også, det er jo bare rot, er det så farlig da?

Foretrekker denne utsikten fremfor et bombet hus, som jeg derimot aldri kommer til å legge ut bilde av:)

Det nærmer seg ferie

Er ikke det er fint ord? Ferie... Joda, på en måte har jo jeg hatt " ferie" lenge, i og med at jeg er permisjon. Men selv om det er koselig å være hjemme med babyen vår, er det slett ikke å forbinde med feriefølelsen jeg nå kjenner kommer sigende. Det går for eksempel skrekkelig mye tid til husarbied, som kanskje er noe av det kjedeligste som finnes?! 

I år har vi planlagt en skikkelig rundreise som vi tror 5-åringen kommer til å elske; vi skal besøke både Sabeltann og Legoland, vi skal besøke familie sør i Norge, vi skal treffe gode venner og forhåpentligvis bade og nyte varme dager. Men det beste av alt er å slippe opp rutinene litt, være sammen og vie full oppmerksomhet til våre skjønne småtasser så lenge de er våkne. 

Mange forbinder ferie med masse søvn, timesvis med soling på solseng, kjærestetid, spennende eventyr&opplevelser eller lesing av 3-4 bøker. Sånn tenkte hvertfall jeg for noen år siden. Jeg var helt ærlig veldig spent på hvordan det skulle bli å feriere med barn - ville vi i det hele tatt få ladet batteriene? 

Vel, for min del, har feriene vært bedre og mer givende enn jeg noensinne kunne tenkt meg. Siden eldstemann var baby, har vi reist til syden hvert år. For å si det sånn, det har ikke rauset inn med kommentarer om fantastisk brunfarge når jeg har kommet tilbake til jobb igjen. Det var jo liksom stas før i tida, å komme fra ferie med DEN brunfargen, selve beviset på mange timer i horisontalen. Det er ikke lenger vin til hvert måltid, timesvis på bar/nattklubb, nattbading og sene frokoster. Istede er det å slokne kl 22 på kvelden, gå turer rundt å se på omgivelsene gjennom barneøyne, pauser fra sola midt på dagen, og bestemme rytme og tempo utifra dagsformen til de minste. Og vi har hatt det så fint, på hver eneste ferie. Med hånda på hjertet. Ingenting betyr mer enn skikkelig kvalitetstid med barna våre, i mine øyne bør det være førsteprioritet i ferier og fridager i mange år for alle foreldre. Selv har jeg kjent det har stukket langt inni hjertet når jeg har sett små barn ute på bar med foreldrene sine altfor seint på kveldene, der man ser foreldre som er godt i gassen, som småsjanglende svinger seg rundt, skråler og synger, eller enda verre, krangler og lager kvalme. Jeg orker ikke tanken på hvordan disse barna må ha det inni seg. Hvilke minner sitter de igjen med? Nå snakker jeg ikke om en øl eller vin til maten, men virkelig feriefyll, som om man kun har seg selv å ta vare på. 

Jeg forstår godt det er etterlengtet med egentid, kjærestekveld eller en fest. Men man setter så inderlig dype spor i små barnesinn ved å ikke opptre som ansvarlige foreldre, eller ved å ikke gi dem trygghet eller skjerme dem fra skumle opplevelser. Jeg er evig takknemlig overfor mine egne foreldre for at jeg aldri trengte å være redd, verken hjemme eller på ferier, eller tvunget til å være våken til langt på natt fordi det var viktigere for dem med en fest. Jeg vil så veldig gjerne gi mine barn verdifulle minner fra feriene våre, uansett hvor vi måtte befinne oss. Jeg håper de vil huske alt det morsomme som skjedde, all lekingen, all isen som ble spist og alt de fikk lov til som de ellers ikke får. Det handler ikke om hvor man drar heller. Selv har jeg hatt stort sett hver ferie som barn her på Senja, vi bodde i Porsgrunn og kjørte nordover hvert år. Det var kassettkoffer og walkman i baksetet, spy-poser og etterhvert reisesyketabletter, det var stopp på veikroer og bensinstasjoner og overnatting på små hytter. Før vi endelig kom frem. Først til familie på Fauske, der vi søskenbarna hang sammen dag etter dag. Og så på Skaland på Senja der alle var stuet sammen i sommerhuset, det var flere kilometer til butikken og egentlig fint lite som skjedde. Det var slettes ikke alltid det var særlig fint vær heller. Men uansett kunne jeg ikke hatt bedre minner fra feriene som barn. Fordi det var trygt, god tid, frisk luft og voksne uten stress.

Vi skal besøke mange parker i år som alle vil sette dype spor og minner i 5-åringen. Lillemor er nok enda for lita til å huske noe. Men jeg håper det er helheten av ferie-konseptet som vil gi de fineste minnene. At selv om Sabeltann blir både morsom og skummel, og Legoland helt kjempekult, er det den fotballkampen på gresset som både mamma og pappa hadde tid til som vil kjennes ekstra godt i barnehjertet.

Men hvis jeg skal tenke litt på mine egne ønsker også, sånn utover å gi barna gode ferieminner, så ser jeg så veldig frem til å treffe alle mine kjære som jeg ser så sjeldent, til å få mer tid med mannen, til all kjøringen (har alltid ELSKA roadtrip), til Københavnbesøk, grillings utenfor feriehuset, iskald vin, monopol, rusleturer på nye steder og bare være. Nå er jeg ferieklar!

Inspirasjonsbilder fra Pinterest.

Note to self: Gå oftere tur!

Igår hadde vi noe som minnet mistenkelig om en sommerdag her nord, og da blir livet helt fantastisk å leve på et blunk. Det ble lunsj og kaffe i sola, det ble grillings og til kvelds tok mor beina fatt og gikk til fjells gjennom skogen. Vi er så heldige å bo på kanskje Norges fineste øy, Senja, og selv om det uendelig mange fjelltopper jeg ønsker å bestige, har vi en liten topp like i nærheten, som fungerer enn så lenge.

De siste årene har jeg ikke vært flink til å prioritere det som jeg har aller mest godt av, og som jeg skrev i et tidligere innlegg, det holder jeg nå på å snu! Turen ble derfor for min del en slags kick-off på å få kroppen i gang, og selv om det var fryktelig tungt i enkelte partier, kom jeg på en rekke grunner til hvorfor jeg elsker å komme meg ut. 

For det første går jeg gjerne alene, jeg er nemlig en person som MÅ ha tid for meg selv, jeg kjeder meg aldri i mitt eget selskap, jeg derimot storkoser meg! Men å ha en god turpartner innimellom er selvfølgeøig hyggelig det også. Uansett, når jeg går for meg selv kan jeg høre på akkurat den musikken som gjør meg glad, dem musikken som får meg opp de tyngste bakkene, den musikken som passer perfekt når jeg kan stå på toppen og nyte et syn jeg aldri blir lei av, den musikken som er perfekt avkoblende når jeg rolig begynner å rusle ned igjen, og når jeg kjenner i hele kroppen, i hodet og hjertet at jeg er kun lykkelig. 

Når jeg går på tur, kan jeg stoppe og se meg rundt, lukte, puste helt ned i magen, ta headsettet av litt og lytte til bekker som renner, kvister som knekker eller fugler som synger. Jeg kan smådanse eller nynne, smile for meg selv, jeg kan mimre, legge planer, gruble og ta beslutninger. Jeg blir aldri så inspirert som når jeg går på tur, eller generelt er i bevegelse. Store tanker og små tanker, fremtidsplaner eller tanken på dusjen som venter når jeg kommer inn hjemme. Jeg kan fordøye dagen, kjenne meg takknemlig for alt jeg har og hvor lite jeg egentlig trenger. Frustrasjoner over tidspress, husarbeid, ting som burde vært gjort, bekymringer og kjipe tanker - alt forsvinner for en stund. 

Det handler så definitivt ikke om Sommerkroppen 2015, eller et mål om å poste bilder av en topptrent kropp på instagram for å få bekreftelse, det handler ikke om å gå de mest krevende toppturene for å konkurrere med andre, det handler ikke om å trene så hardt at blodsmaken kjennes, eller om å jage videre til neste mål i jakt på resultater. Det handler om å finne ekte glede, akkurat som igår, uten noe innblanding fra verden rundt. Det handler om å kutte forbindelsen for en liten stund, for å hente nye krefter. Nå gleder jeg meg bare til neste tur. For jeg husker nå hvorfor jeg elsker å være i bevegelse. Bildene under ble knipset på toppen, må alltid ta masse bilder selv om jeg bor her og kan se alt dette så ofte jeg vil. Tenk da hvordan det må være for turistene som kommer hit!

Gå en tur i helgen!

Smoothielunsj i sola

Etter ukesvis med skikkelig møkkavær, ihvertfall til denne årstida å være, er det i dag sol og såpass fin temperatur at det går an å sitte ute uten å hakke tenner og få blåe fingertupper.

Jeg benytter anledninga til å nyte en enkel lunsj ute mens lillemor sover. Idag frista det med smoothie, oppskrift under:

1/2 avokado

Linfrø

Hempfrø (god proteinkilde som metter godt!)

Ca 1/2 beger gresk yoghurt med vanilje

Saften av en halv lime

Frosne bær

Vann til ønsket konsistens

Kjøres i blender, og nytes best iskald i sola😊

På tide å ta seg sammen

I det siste har det sklidd helt ut med både blogging og andre ting jeg har hatt lyst til å prioritere, men likevel ikke gjort. Det tekniske rundt blogging er foreløpig ikke så god på, men håper å finne ut mer etterhvert, jeg kan ikke la det stoppe meg fra å skrive - da får heller veien bli til mens jeg går :)

Og det er kanskje bra å begynne på et relativt lavt nivå, for da kan det vel bare gå oppover?!

Jeg har ikke skrevet så veldig mye om hva jeg tenker bloggen skal handle om. Selv om jeg er 2-barnsmamma og midt i den mest hektiske småbarnsfasen, blir det nok ikke så veldig mange innlegg om barn, mammaliv osv, altså ikke en ren "mammablogg". 

De siste årene har jeg merket at kroppen har forfalt litt, to tøffe svangerskap, hektiske dager og feilprioriteringer av ledig tid må nok ta mesteparten av skylda. Jeg ønsker å snu en ond sirkel, og dele mine erfaringer - og forhåpentligvis inspirere noen flere til å gjøre noen litt bedre valg i en hektisk hverdag, slik at energi og overskudd preger dagene mer enn slapphet og følelsen av å ikke mestre hverdags"kaoset" . Mosjon og kosthold vil naturlig nok ha betydning, men også alt mulig annet jeg tror man trenger i livet for å hente energi. For eksempel gode venner, et deilig kveldsbad, fredagsfølelsen, evnen til å "kose seg" og glede seg over småting, masse humor og galgenhumor, omprioritere der det trengs, gi litt mer f i det man ikke får gjort så mye med, forenkle hverdagen ved smarte triks i heimen, rett og slett gjøre livet så enkelt som mulig for seg selv og andre. Balansen mellom plikter og det en har lyst til å gjøre kan ofte være vanskelig å finne. Samtidig skriker ikke kroppen av glede med tanken på feks trening nå om dagen, men jeg vet jo at det er viktig og nødvendig for å fungere bedre. 

Klarer jeg å snu trenden fra "litt for glad i sofaen" til å finne gleden i trening/mosjon? Utgangspunktet nå tror jeg mange kan kjenne seg igjen i; vond rygg, stive, til tider betente og hovne, ledd, tusenvis av unnskyldninger for å ikke komme i gang med hva det enn måtte være, til tider humørsyk og ofte hodepine. 

Jeg er overbevist om at hvis jeg klarer å finne en vei til en bedre livsstil, ja da klarer ALLE andre det også, uten at jeg har tenkt å bli "helt helseguru". Bloggen vil derfor være min nådeløse rapportering av hvilke gode,og dårlige, valg jeg tar og forhåpentligvis en motivasjon til å ta flest av de gode valgene :) 

Små endringer kan gjøre store forskjeller. Jeg starter derfor med å rydde, kaste, selge og gi bort klær og ting som ikke er i bruk lenger. Et mer ryddig hjem gir et ryddig hode, og mer "plass" til andre og bedre prioriteringer. Dernest er det å få kroppen litt igang med å bevege meg mer. Jeg får for tiden litt hjelp av fysioterapeut til å trene riktig, og begynner helt på scratch med enkle og mange repetisjoner av gode øvelser for kjernemuskulatur i bekken, rygg og mage. Kostholdet er også "under lupen"; mindre sukker, mer næringsrik mat med mye proteiner og sunne fettkilder. Forhåpentligvis vil disse små endringene føre til en god sirkel, og jeg deler alt her på bloggen. 

Fant ikke noe passende bilde for innlegget, så teksten får stå for seg selv denne gangen :-) 

Ha en fin kveld videre - disse gode kveldstimene etter roen har senket seg i huset er dyrebare!

Litt mindre slappfisk

Det ble visst et lengre bloggopphold, siste halvdel av mai var crazy fullspekka, og i og med at lillefrøken enda ikke sover natten gjennom, har det vært tidlig legging på mammaen også. Med det travle mai-programmet fulgte det også med seg mindre tid til mosjon, og store utskeielser i kostholdet.

Nå skal ikke dette være noe fanatisk trenings/kostholds-blogg, men for folk flest, inkludert meg, er det ikke så dumt å ha litt fokus på gode valg i hverdagen. Jeg har ihvertfall erfart at når jeg spiser sunt og klarer noen økter i uka med mosjon, fungerer hele meg så mye bedre. Dette ble behørig dokumentert i disse siste ukene, energien stupte, hodepine/migrene eskalerte, humøret dalte og kroppen verket. Og når man føler at det bare er et ork å håndtere hverdagslige greier, bør noe gjøres! Det handler ikke om Sommerkroppen eller å bli noe fitnessdronning, det handler heller ikke om å være på "slankekur" for å kompensere for all kakespisingen. Det handler bare om å hente seg inn, få mer energi og en kropp som virker som den skal. Litt mindre slappfisk med andre ord. 

Idag skinte sola, så da fant jeg frem tights og joggesko, la lillefrøkna i vogna og avgårde bar det.

Ikke helt motivert på tur ut døra gitt!

Dørstokkmila er ihvertfall passert.

Trilling i oppoverbakker er god knall, greit andpusten på toppen av denne kneika.

Men for noen omgivelser vi bor i - skjønner ikke hvorfor jeg ikke triller hver dag! Sist jeg trilla tur var det tydeligvis glatt, for jeg måtte ta broddene av joggeskoene - " ei stønn sia" med andre ord...

Og når man har vært så flink og trilla lang tur, ble dette belønninga. Neida. 

Det ble nok dette ; Gresk yoghurt, cottage cheese, hakkede nøtter, gresskarkjerner og raspa eple. Nyyydelig! 

Og på fredag er det lov med sjokkis - kan jo ikke ta helt av heller. 

Det beste av alt med hele turen: 

Følelsen etterpå!