Kalkun til nyttårsmiddag? Latterlig enkel druesalat!

Som ribbe og pinnekjøtt er fast takst hos mange på julaften, gjelder vel det samme for kalkun på nyttårsaften. 

Apropos kalkun så mitt beste tips å stappe den full av klementiner, og hyppig helle over appelsinjuice under steking, i tillegg til "vanlig" fremgangsmåte der den gnies inn med krydder og smør/olje. Da blir den supersaftig!

Men ingen kalkun uten tilbehør, si, og her er oppskrift på verdens kanskje enkleste druesalat. ,ange sverger til waldorfsalat, men noen syns denne er litt "sær", derfor er denne druesalaten så genial, for de aller fleste liker den har jeg erfart! Og den går også utrolig godt sammen med fenalår/spekemat, kylling og annet kjøttpålegg.

Du trenger (dette burde holde til ca 6 voksne)

1 boks rømme

1 dæsj majones (liker personlig ikke for mye av det, men prøv deg frem)

Ca 1/3-dels purreløk

Saften av et par sitronskiver

1 boks blå druer

2-3 epler (kan sløyfes)

Jeg blander alltid rømme,majones,finnhakket purre og sitronsaft sammen først, i en bolle. Smak til at det ikke blir for syrlig, da kan det tilsettes litt mer majones, evt bittelitt sukker.

Deretter deler jeg opp druene (og eventuelt eplebiter) og har disse i en egen skål. Så tar jeg i litt og litt av rømmeblandingen. Jeg liker ikke at den blir for "flytende" og det kan fort bli for mye rømmeblanding. 

Så enkelt er det altså, vel bekomme!😀

Nyttårsforsetter

Jeg er en person som stort sett er positiv til endringer, særlig når det er til det bedre. Jeg har til enhver tid hodet fullt av planer og tanker om hva jeg har lyst til å gjøre og hvem jeg vil være. Men så er det jo denne hverdagen da som har en tendens til å overkjøre alle gode intensjoner om endringer og nye vaner, særlig når det viser seg at eieren av disse planene muligens ikke er viljesterk nok til å gjennomføre alt. Selv om intensjonene er gode, har jeg selvinnsikt nok til å innse at de godt etablerte tankerekkene og (u)vanene som oftest kommer seirende ut i møte med de her nye endringene jeg av en eller annen grunn har lyst til å gjøre. 

Så derfor elsker jeg nyttårsforsetter. Nyttårsforsettene gjør at jeg for en stakket stund, som når det er god tid i romjula, kan skrive ned absolutt alt jeg har lyst å endre, prøve, forkaste eller forbedre, og virkelig tro at alt kan gjennomføres i et nytt, blankt år. Det kan røskes litt opp i "ugresset", og bestemme seg for å bli en enda bedre utgave av seg selv for hvert år som går. Og siden jeg alltid ser et forbedringspotensiale i meg selv, er det "nok å ta av" hva gjelder nyttårsforsetter. 

I 2016 skal jeg gjennomføre en livsstilsendring, og det at jeg nå deler dette med tusenvis av lesere gir en viss forpliktelse, som skremmer "livskiten" ut av meg. Jeg har aldri gått virkelig inn i et sånt prosjekt før. Jeg får si som Pippi: "Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert".

 Jeg skal bli mer strukturert, skrive matplaner, lister for å tømme hodet, huske å oppdatere kalenderen på veggen slik at den ihvertfall viser riktig måned. Planlegging er nøkkelen til gjennomføring heter det jo, så dette punktet blir veldig viktig.

Jeg skal gjøre enda mer av det jeg liker, som for eksempel fargelegging, yoga, matlaging, lesing og høre masse på musikk. Ja og så mosjon/trening da, men det faller inn under kategorien livsstilsendring.

Og så skal jeg bli bedre til å pleie vennene mine, både de som bor nært og de som bor et godt stykke unna. Og selvsagt bli en enda bedre partner og mamma, som for eksempel å ikke vise at jeg er sur når jeg er sulten eller snerre når det er for mye rot i huset. Og så skal jeg bli flinkere til å ta ungene med ut på turer sånn at alle får frisk luft og roser i kinnene. Og til å finne på flere aktiviteter inne istede for å surfe på ipad-en eller rydde. 

Og så skal jeg bli dronninga av "ordning og reda" , gå gjennom hver minste lille ting i huset for å grundig vurdere om den skal ha sin faste plass eller sendes til bruktbutikk eller i en container. 

Jeg skal bli en bedre kollega, og servere kaffe og kanskje by på noe hjemmebakst. Jeg skal bli enda mer kompetent i jobben min, mer effektiv og kunnskapsrik. Jeg skal skrive minst 1 blogginnlegg om dagen, og ta bedre bilder. 

Jeg skal ikke spise mer enn maks én kanelbolle i måneden, og huske på at jeg egentlig ikke tåler verken melk eller gluten særlig godt. Jeg glemmer nemlig det hver gang jeg kjenner lukta av kanelbolle. 

Jeg skal ordne til ei lita skål med noen sjokoladebiter i på fredagskvelden, og kun spise de bitene, istede for å grådig røske av papiret på 2-3 sjokolader i slengen og stappe innpå, nesten uten å tygge. Kanskje jeg unngår å bli kvalm også. 

Jeg skal drikke mer vann, mindre Pepsi Max, mindre kaffe og mer grønn te. Jeg skal brette klær med én gang de er tørre, istede for å la haugen bli større og større helt til alt er tomt i skapene og jeg må stupe inn i haugen for å finne noe i full fart. Og når alt ligger pent sortert i skapene, skal jg finne frem klær kvelden i forveien, og alt skal matche. 

Jeg skal handle julegaver gjennom hele året, og ha lista over mottakere med meg overalt og huske aldre på alle barn slik at jeg finner riktig leke eller riktig størrelse. Jeg skal bestille julekort senest i november slik at jeg for én gangs skyld får sendt ut til alle på julekort-lista mi. Jeg skal sende alle julegavene før 1.desember. 

Jeg skal fokusere enda mer på å nyte øyeblikkene når de er der, og glede meg over alt som går på skinner, og lære av det som går på tverke. Jeg skal bli flinkere til å ikke gå på autopilot men faktisk få med meg hva som skjer her og nå. Jeg skal gjøre pusteøvelser hver dag, slik at jeg kjenner at jeg har kontakt med meg selv og at jeg ikke anspenner nakken når jeg stresser. 

For et år det skal bli! Jeg gleder meg og skal gyve løs på forsettene med stor optimisme. 

Og helt til slutt: Det er ingenting i veien for å ha drøssevis med nyttårsforsetter, der flesteparten kanskje ikke blir noe av. Er det en ting jeg lever etter mer enn noe annet, er det å ikke tro at en har mislyktes når noe ikke blir som planlagt eller tenkt. Men å ha seg selv som "forbedringsprosjekt" gjør at man utvikler seg, og selvutvikling er viktig for livsgleden! 

Sett den ene foten foran den andre, prøv noe nytt med jevne mellomrom (nytt år eller ikke) og gjør så godt du kan! For viktigst av alt : Du er god nok, med eller uten nyttårsforsetter! 

Godt nytt år! 

Få en best mulig start på 2016

Jeg håper dere alle har noen fantastisk fine juledager sammen med deres nære og kjære. Jeg håper dere nyter god mat, drikke, ser filmer, leser, spiser godterier, tusler rundt i pysjamas, spiller spill, leker og kanskje også nyter litt egnetid?

Jeg har det som plommen i egget, akkurat nå sittende på gulvet omgitt av 2 lekende barn som elsker å ha juleferie.(Ihverftfall var det slik da jeg starta å skrive dette innlegget,hehe)  Etter noen veldig sosiale dager dennne siste uka, er det idag en dag helt uten planer! Været er ikke det beste, så det er en god unnskyldning for å holde seg inne :)

Jeg har også begynt å reflektere over hva jeg vil gjøre i 2016, hvordan jeg vil ha det og hvordan jeg skal oppnå ønsker og mål. Jeg har tidligere skrevet på bloggen om hvor vanskelig jeg syns det er å opprettholde gode vaner og en sunn livsstil, selv om jeg veldig gjerne vil! Jeg tror mange har det som meg, et ønske om varige endringer - men kanskje litt manglende viljestyrke?

Jeg liker at det snart er nytt år, jeg må innrømme at jeg elsker nyttårsforsetter og muligheten til å "nullstille" alt og lage en ny start. Når jeg gjør opp status etter denne høsten, er det mye jeg vil endre på for å få en best mulig hverdag. 2 svangerskap har satt sitt preg i kroppen, og jeg har aldri helt "fått den tilbake". Noen kilo skal bort, jeg vil bli sprekere og sterkere i kroppen og bli kvitt vond rygg og stive muskler/ledd. 

Jeg har derfor bestemt meg for å starte på Forever Living sitt 69-dagers opplegg, der man får alt fra kosttilskudd, kostholdsplan og treningsplan. Deltakere over hele Norge gjør dette samtidig, følger samme plan i samme periode, og alle blir lagt til i en egen gruppe på Facebook der man kan motivere og inspirere hverandre. Selv kommer jeg til å dele opp-og nedturer her på bloggen, for jeg vet at det ikke kommer til å bli lett...

Og hvis vi er flere som gjør dette sammen her i nærområdet, kan vi lage en egen gruppe, avtale felles treninger og møtes for å hjelpe hverandre! 

HVIS DU ØNSKER Å GJØRE DETTE SAMMEN MED MEG, ER OPPLEGGET SOM FØLGER:

13.-21. januar er det tid for en forandring med start av Change 9.

En felles start for alle oss som ønsker å få "ryddet" opp i kroppens utskeielser fra jul og nyttår. Dette er altså en kickstart!

23. januar starter programmet Forever F.I.T.1 Få ny inspirasjon og ta neste steg mot å føle deg bedre og se bedre ut. Forever F.I.T. 1 vil lære deg en ny måte å se kosthold og trening på. I pakken følger kosttilskudd og egne hefter med forklaring,oppskrifter og trening/eksempler på øvelser. Alle øvelsene kan du gjøre hjemme/utendørs.

22. februar Tid for Forever F.I.T.2  for deg som vil fortsette å forme, forandre og forvandle kroppen din. Nå blir det tøft, men sammen kan vi klare hva som helst! Og du får daglig motivasjon og støtte – helt til målstreken!

Så oppsummert; C9 er kickstarten, F.I.T 1 er etablering av nye, gode kostholds-og treningsvaner, og F.I.T 2 er da det virkelig begynner å bli resultater, og det hele varer i 69 dager.

La meg presisere at jeg ikke tror på "slankekurer" med hurtige resultater. Jeg tror på varige endringer, langsiktige mål (og delmål underveis) og innføring av gode vaner som man kan følge livet ut. Men jeg har ihvertfall ikke klart å gjennomføre dette på egenhånd, og derfor er denne muligheten jeg nå har fortalt om perfekt for meg! 

Dessuten; På alle Forever Living sine produkter har du som kunde hele 90-dagers fornøyd kunde- garanti! Det betyr at du får pengene tilbake hvis du ikke er fornøyd. 

Er du med på dette?

Husk å få kjøpt inn dine pakker til vi starter opp :-) Ved å gå inn på min nettbutikk www.myaloevera.no/stinevaljord, finner du mer informasjon og priser. Klikk på Shop, og registrer deg som kunde, dette er helt gratis. Når du har gjort dette, velger du kategorien "Bokser" i produktlisten, der du finner C9, F.I.T 1 og F.I.T 2. Du kan også kontakte meg direkte på tlf 970 970 63 eller sende mail til stinevaljord@gmail.com. Bestillingsfrist: 2.januar

Sånn, nå kan du gå tilbake til julekosen, det skal jeg! Og så starter vi sammen på veien til sunnere og sprekere "oss-er" over nyttår!

Følg meg på Facebook! Link til min Facebookside: https://www.facebook.com/Stine-Valjord-Helselivsglede-og-karriereveiledning-438340193025928/

Når julefreden senker sg

De siste dagene før jul står det meste på hodet, sånn er det vel hos de fleste håper jeg?

Listene begynner å nå sin ende, på alt fra sosiale aktiviteter i desember til gaver, matinnkjøp og alt det andre som må huskes - hodet er mer på plass igjen og det er godt for da går det faktisk an å nyte fine stunder istede for å bare tenke på alt som må på plass.

Igår ble mesteparten av huset ordnet klart til julefeiring, og nå skal det mekkes en bedre frokost før hele gjengen skal gjøre seg klar til å kjøre rundt på gaveutlevering. Dette er en tradisjon hver lille julaften, at vi stikker innom litt familie og venner, smaker på julesnadderet, utleverer gaver og sier god jul. Så kommer vi hjem en gang utpå ettermiddagen, til et julepynta og rent hus. Barna legges, og da er det gløgg med rødvin, fenalår,flatbrød&druesalat på mor og far. "Kvelden før kvelden" på TV, med Hovmesteren og Grevinnen som høydepunkt, mens vi ordner klare nissestrømper og lager en liten rebus eller noe sånn som 5-åringen må løse for å finne morgengaven sin på selveste julaften. Kanskje lager vi litt kaos rundt omkring for at han skal tro at her har nissen vært og rota det til, velta noen pyntenisssr eller gått amok i pepperkakeboksen! Gøy både for små og store :) 

Ønsker alle en fredelig og fin lille-julaften!

Ei helg helt uten stress

                       Mørketid, blås i rundvasken, ingen ser noe uansett.

Det er siste helga før jul. Det er fortsatt gaver igjen å pakke inn, vasking av hus gjenstår, det samme gjør mer pynting. Juletreet, som ikke er ekte, er hentet inn men ikke pynta enda. Og ingenting har blitt laget eller bakt på kjøkkenet. Denne helga er den første hittil i desember som er uten planer, og der begge de "voksne" i huset er hjemme samtidig. 

Igår ble jeg vekket i 9-tida av husets 5-åring, med beskjed om at nå var frokosten klar. Egg og bacon, og sjokolademelk. Jeg så at han helst ville at mammaen skulle komme seg opp av bingen, han gleda seg så til å spise. Og hva er vel bedre enn å bli vekket til ferdig frokost? Luksus! Og deretter bar det avgårde til Finnsnes med hele gjengen, ærend måtte gjøres med barna på slep. Høres ut som risikosport, men det gikk så fint. Lite folk var det også, vi fikk gjort alt som sto på lista, uten å få høy puls, lavt blodsukker eller at noen måtte gråte. 

Og så kom det en veldig hyggelig spontan invitasjon til grøt og gløgg som det ikke gikk an å takke nei til, og det ble noen veldig fine ettermiddagstimer på besøk. Barnelek og mammaer som kan skravle, det er koselig det! 

Og for 5-åringen sin del ble dagen avslutta hos "mor og far" der han har overnatta til idag. 

Kvelden igår gikk med til "Solsidan"-maraton, med litt rødvin og nesten-ferdig-pizza. 

Nå har jeg og lillemor vært oppe en stund, kost oss med frokost og barne-tv, og selvsagt kaffe på mor. Huset er helt rolig, og jeg kan blogge litt mens hun er langt inni "Drømmehagen" :-) Senere idag er det grøtfest i bygda, da vanker det forhåpentligvis et besøk av nissen. Stor stas 4 dager før julaften, viktig å få gjennomgått ønskelista en siste gang! 

Jeg lurer på om stemninga hadde vært like god hvis vi ikke hadde vært så rolige nå i førjuls-stresset? Stressede foreldre og spente barn, det tror jeg ikke er noe god kombinasjon. Jeg blir litt lei meg når jeg ser tendensene rundt omkring på butikker nå på denne tida. Voksne som er røde i toppen, som kjefter på hverandre og på barna, og det hele ender med hylgråting. 

Jeg er selv typen som lett kan bli både stressa og småsvett når det er mye som må på plass, men prøver alltid å puste godt ned i magen og beholde en noenlunde ro utenpå for å ikke dra barna med i dragsuget. Og hvis jeg har muligheten, drar jeg aller helst alene når det er mye som skal handles inn eller gjøres, eller som igår, at vi er 2 voksne. 

Jeg tror ingen får noe god opplevelse av førjulstiden hvis den kun blir assosiert med stress og "mas". Vi som er voksne bør tenke litt over hvor mye vi kan påvirke stemninga ved måten vi opptrer på, og at barna har masse spenning i seg på denne tiden. Da kan det fort "bikke" over, og kanskje det blir litt bedre for alle hvis man prøver å bevare en viss ro oppi alt? 

Jeg har ihvertfall konkludert med at det ikke er verdt det, å slite seg halvt ihjel for å innfri forventninger om ei perfekt jul som for mange innebærer at huset er vaska fra innerst til ytterst og at minst 7 slag er bakt.  Hva er vitsen? 

Nei, ro helt ned, spis god mat, godterier og kjøp ferdige kaker hvis det er en viktig del av julefeiringa. Dra over gulvene med JIF-våtmopp, hiv alt rotet inn på et rom som ingen bruker uansett. Det er mørketid, så hybelkaniner kan enkelt skjules, pass på å ha rikelig med god stemning og eventuelt god julelukt i huset, så blir folk så glade at de ikke tenker på å sjekke om du har vaska kjøkkenskapene :-D 

Nyt søndagen!

      Treet har kommet inn, snart skal det pyntes

Pysjamasen er på så lenge som mulig.

Servér besøkende en god kopp kaffe med noe godt å bite i, så glemmer de å sjekke om sølvpussen er gjort.

Duften av jul...

Duften av granbar

 

"Hva er duften av jul for deg?", var det noen som hadde spurt på Facebook. Det fikk meg til å tenke. Hva er duften av jul for meg?

Duften av jul for meg er granbar. Nå har vi ikke ekte juletre lenger, så da tror jeg det blir en tur ut i skogen for å finne litt greiner å legge i trauet i stua.

Duften av jul er grønnsåpe. Kongerøkelse. Ribbeduften som preger huset hele formiddagen på julaften og gjør at man egentlig ikke har lyst på noe annen mat, og heller bare vente til middagen.

Duften av jul er den kalde, friske lufta ute, duften av snø.

Duften av jul er stearinlys. Duften av jul er parfyme og etterbarberingsvann som sitter igjen i nesa etter alle klemmene som vanker.

Duften av jul er skikkelig god, nykvernet kaffe. Duften av jul er definitivt mandariner. 

Duften av jul er kakao som lages til julefrokosten. Duften av jul er rundstykker som står i ovnen.

Duften av jul er pepperkaker. Risengrytsgrøt med smør- og kanel-lukt

Har du tenkt på hvordan minner og forventninger knytter seg til duft?

Når jeg tenker på duften av granbar, ser jeg for meg pynting av juletre, gavene under treet, lysene som skinner og at freden omsider har senket seg.

Når jeg tenker på duften av ribbe i ovnen, ser jeg for meg at vi endelig sitter samla rundt bordet, sender fatene med mat i mellom oss, skåler med brus, vann eller rødvin, spiser og småprater. Barna klarer kanskje ikke på så masse, de gleder seg så til gaveåpning at magen ikke helt spiller på lag. Og loppene i blodet gjør det vanskelig å sitte stille rundt bordet. Men det er ikke så farlig idag, den som heller vil leke får lov til det.

Den kalde,friske lufta får meg til å tenke på fakkeltoget vi har deltatt i de siste årene, der alle går i tog og ser etter nissen i skogen, med hester&slede fremst. Og så går vi inn etterpå for å spise grøt, og alle har roser i kinnene.

Når jeg tenker på duften av stearinlys, tenker jeg på lunheten inne, adventslysene som har gjort jobben sin gjennom hele desember, og den stille vandringen i huset for å blåse ut alle lysene etter nok en fin jule-dag.  Kanskje er duken full av stearinflekker, så den må taes av bordet. Antakelig blir det ikke lagt på ny juleduk, i hvertfall hvis det ikke henger en ny-strøket duk klar. Og det gjør det neppe.

Når jeg tenker på duften av mandariner, er det alltid første hintet om at jula nærmer seg. Av en eller annen grunn blir det som oftest kun spist mandariner fra oktober og frem til jul. Hvorfor det egentlig?

Og duften av kakao, rundstykker i ovnen og kaffe - da tenker jeg på en lang, rolig juleferie-morgen, der vi vandrer rundt i pysjamasen og ikke har noen planer om å forlate huset de nærmeste timene. Da spiser vi lenge, 5-åringen får spise bacon i mengder, han elsker bacon. "Mamma, kan ikke vi lage sånn der bacon-frokost?", hender det han sier. Og han elsker kakao, med marshmallows oppi. Jeg kan se stjernene i øynene hans, og det fornøyde gliset. Og så tuller vi litt rundt bordet, for i dag har vi tid til det. Lillemor koser seg med alt hun får lov til å spise selv, men vil helst få tak i bror sin kakao-kopp eller mamma sin tallerken.

Og duften av pepperkaker minner meg om da vi en tidlig lørdag i desember baker med ferdigkjøpt deig. Og at 5-åringen er forsynt etter 1 runde,  og aller helst vil spise deig mens han venter på å få pynte med melis og non-stop. Så da er det jeg som baker ut resten av kakene, mens han pynter litt innimellom. Med pepperkakelukt i huset, julemusikk på Spotify og litt julebrus og godterier til arbeidet storkoser vi oss hele dagen. Nå nærmer jula seg, virkelig, tenker jeg da.

Duften av jul er med andre ord minner, forventninger og gleder.
Hva er duften av jul for deg?

 Det skjer visst mye med en pepperkake-baker på 4 år :)

Pepperkakebyen

Når man er innom Finnsnes i løpet av adventstida, må Pepperkakebyen besøkes. I mange år har bedrifter, skoleklasser, barnehager og privatpersoner levert bidrag til denne nydelige byen, som omgir seg med dempet belysning, deilig musikk og, ikke minst, fantastisk duft av pepperkaker!

Tidligere var byen plassert i Fredheimgården, men i år har den flytta inn i lokalet der reisebyrået holdt til, rett ved siden av Hudpleier1. Og da jeg idag hadde vært innom nevnte hudpleier, ble jeg møtt av den nydelige duften på vei ut døra, og måtte selvsagt inn og se. 

Dessverre var det ikke like mange bidrag som tidligere år, det sto mange ledige "tomter". Jeg håper det tar seg opp igjen til neste år, det er jo så herlig kreativt og fint for hele området at mange engasjerer seg i et slikt fellesprosjekt! 

Til Stine fra Stine

Idag lå det en pakkelapp i postkassa, noe som ikke er uvanlig på denne tida av året. Likevel var det noe som skurra litt... Den håndskrifta var da veldig kjent? Ja, faktisk var den kliss lik min egen skrift! 

Hjernen jobba på høygir... Hmmm...jeg var jo på Post i butikk for noen dager siden for å sende noen gaver sørover. Og så ble jeg så forvirra da mannen i skranken spurte om jeg ville sende den som pakke eller brev, det var kø bak meg, og jeg hater å lage kø. "Øøøhmmm,æææhmmm,altså,kremt,hva er forskjellen egentlig? Jeg har jo allerede skrevet adressa på eska liksom..." Forskjellen var visst at med pakkesending kan den spores, og det var jo ikke så dumt tenkte jeg, så jeg gikk for den løsningen. Og da måtte jeg altså fylle ut en sånn her lapp: 

Og oppkavet som jeg var for å bli ferdig og slippe til de som sto bak meg, har jeg altså skrevet meg selv som mottaker, og mottaker som avsender :-/ 

Så, jada, neida, så.... Da får vi prøve på nytt imorra, det er jo enda leeeenge til jul :-)

Små minutter, store øyeblikk

Det har gjort vondt langt inni mammahjertet flere ganger denne høsten. Hun er jo så lita, hun har så lange dager, borte fra oss, borte fra hjemmet. Men hun trives blant alle de nye vennene sine, det er ikke det. Vinker flittig når jeg leverer henne om morran. 

Men ettermiddagene har vært slitsomme for en liten kropp. Og forkjølelse, hoste, feber, nye tenner og mørketid har ikke gjort det lettere. Noen ganger har det vært leggetid allerede kl 18, litt over en time etter hjemkomst. Da verker det. 

Kveldsstellet har ikke vært bare-bare, spesielt på de ettermiddagene som har vært tyngst. Det er klar beskjed; jeg vil ha fred nå, jeg vil sove. Tommeltott og koseklut,takk. Tøysing og prating har måtte vike for raskt stell, på med pysj og rett i seng. 

Og idag begynte det på samme måte. Men helt impulsivt begynte jeg rolig å synge "Hjulene på bussen", sakte og lavt. Det ble stille på stellebordet, store øyne, tommeln i munnen. Jeg fikk lov å vaske, uten protester. På med bleie. Jeg synger videre mens jeg finner frem pysjen. 

Og da hører jeg en helt ny lyd fra deg. Det begynner lavt. "Shh,shh,shh"... Jeg ser på deg. Der ligger du og smiler, med fingeren over munnen. "Shh,shhh,shhhh", fortsetter du. Jaaaa, lille venn, mammaene på bussen sier "Shhhh,sssshhhh,ssshhh".. Du ler, jeg har forstått at du vil synge med! 

Og så fortsetter vi, flere runder. Du får bestemme hvor lenge du vil holde på. Så gøy vi har det, mens pysjen kles på og tennene pusses. Og så er det over, du peker på kosekluten og sier "Dær", tommeln i munnen. 

Øyeblikket er over, men du skulle bare visst hvor mye glede du ga, du lille sangstjerne <3

Slik får du perfekte julekort

Lot du deg lure av overskrifta,nå? Jeg er nemlig ikke noe særlig god fotograf, og det har liksom heller ikke vært noe perfekt tidspunkt i det siste til å kle opp barna i finstasen mens begge er mette, opplagte og blide. Det er ikke lett å smile på kommando når man er 5 1/2 år, og en 1-åring er ikke så veldig glad i å tvinges til å sitte i ro, merkelig nok!

Derfor blir det mer sjarmerende enn perfekt, og så viser det seg at de fineste bildene blir tatt når jeg klarer å fange de spontane øyeblikkene med telefonen. Drar jeg frem speilrefleks-kameraet blir det nemlig lite "snik-fotografering"... 

Nedenfor er noen mer eller mindre vellykkede forsøk, bedre lykke neste år? :) 

Så lenge man er noen små,søte skapninger kommer man uansett unna med det meste! 

Så istede for "Slik får du perfekte julekort-bilder", tror jeg heller vi sier "Slik får du gode nok julekort-bilder" :)

Barn i fin-stasen sittende på lammeskinn i trau. Tanken var god.

Men med hastverk på morran, og en litt "utålmodig" fotograf så var det ikke helt enkelt å få begge til å posere med sine fineste smil akkurat samtidig. Men fine, ja det er de likevel!

Pepperkakebaking bør komme med på et julekort, hva er vel mer julestemning enn det?

Nå gikk hele pepperkakedeigen i gulvet med et klask, men øyeblikksbilder som dette får jo frem så mange morsomme og herlige uttrykk! 

Søskenkjærlighet - nydelig også på julekort!

Storebror sitt aller siste Lucia-tog i barnehagen kan så absolutt få plass på et julekort.

Dette bildet elsker jeg - men har det noe å gjøre på et julekort?

Bleien var nødvendig for å i det hele tatt gå med på å sitte på gulvet. Men her har vi "litt å gå på" når det gjelder å fjerne unødig rot og støy i bakgrunnen. Beskjær, beskjær, beskjær!

Når storebror gjøgler kommer smilet fort, bare synd fotografen er så elendig som gjør bildet u-klart :-/

Besøk av pessimisten

Kjent pessimist 1: Tussi i Ole Brum. 

Igår var jeg sliten etter uka med blant annet syke barn, litt mindre søvn enn normalt og generelt mye å gjøre. Og - ikke minst - av tankene på alt som skal og må gjøres, men som ikke blir gjort, dét tar definitivt mest energi! Idag skulle mannen være borte hele dagen på jobb, noe som var planlagt for lenge siden. Det var også planlagt et familiejulebord midt på dagen, noe jeg lenge hadde sett frem til. Så da lillesnuppa ble syk med feber på torsdag, trodde jeg helt sikkert at vi ikke kunne delta på denne familiemiddagen. Og igår var jeg overbevist om at det slettes ikke ble noe koselig hvis vi likevel dro, jeg kom sikkert til å være stressa av denne dagen og lillemor kom sikkert til å være i dårlig form og humør. Er det ikke pussig hvordan pessimisten kommer seilende inn med sine overbevisninger når man er litt "på felgen"? 

Inatt fikk jeg sove godt, og relativt lenge. Og det var jo så lett å stå opp. Jeg var til og med i godt humør! Dét var vel ikke helt planen igår, var det vel? Det ble lagd vafler til frokost (nissen hadde bestemt det nemlig), vi hadde en lang, rolig og koselig frokost, barna og jeg. Eldstemann fikk dra på etterlengta besøk til besteforeldrene, og lillemor fikk en laaaang blund. 

Selv fikk jeg dusje lenge, drukket kaffe og prata i telefonen og gjort meg klar, alt helt i fred. Det ble riktignok et lite skjær i sjøen da bilen ikke ville starte, må nok kjøpe nytt batteri. Men tror du ikke det også ordna seg da? Med ei snill svigersøster som kom 3 minutter senere og plukket oss opp, og snill tante&onkel som kjørte oss hjem igjen, kunne bilen bare stå i garasjen og være sur. Så trenger jeg nesten ikke skrive at jeg satt der da, nærmest med klumpen i halsen og var sikker på at vi likevel måtte avlyse - pessimisten var raskt på banen igjen, før den løsningsorienterte delen av hjernen klarte å få overtaket igjen. 

Og familiejulebordet, og hele resten av dagen ble bare så bra! Elsker når ting blir bedre enn forventa, og med den innstillinga jeg hadde igår, skulle det neimen ikke mye til. Så du, pessimisten: Takk for at du stakk innom, men du kunne bare ikke bli her!

Kjent pessimist 2: Ludvig i Flåklypa. 

Slipp ut magen - det er fredag!

Dette innlegget skrives med mac-en i fanget, mens kroppen er i halvveis horisontal stilling i sofaen. På fredagene går all luft ut av ballongen, batteriene begynner å fuske, kinaputten har gått av... ja, du skjønner hva jeg mener - på fredagene er det helt "innafor" å slumre seg gjennom ettermiddagen.

William på 5 er allerede "indoktrinert" i denne vanen, han elsker denne dagen fordi reglene slippes litt opp, det er grøt til middag (Fjordland!!), brus til drikke og godterier. Det er spilletid og god stemning. Sofie på 1 har naturlig nok ikke helt skjønt dette enda, men håper at også hun vil føle samme gleden med tid og stunder, og at på fredagene er vi gjerne litt late :-D

Så heldige vi er, som kan ha denne "gulrota" av en dag å glede oss til, hver eneste uke, og at det kjennes like stas ut hver gang! Det er nesten som på lille-julaften, akkurat når juleferien har begynt, og man slakker ned til 1.giret, og du vet at du har maaaaaaange dager foran deg med fri, og du tenker at nå er det lenge lenge til du skal på jobb igjen.

Nå viser det seg at både helgene og juleferien raser avgårde, men akkurat denne følelsen som kjennes akkurat nå - aaaaah, den vil jeg bare kjenne så lenge som mulig!

Helga har også starta på mest mulig koselig vis med Lucia-feiring i barnehagen. Dessverre ble lillemor syk igår, så hun fikk det ikke med seg i år, men storebror var ihvertfall veldig fornøyd med å få besøk av mamma og pappa i barnehagen. Lussekatter, kaffe og foreldre-skravling, finner ikke noe feil med det, nei.

Uka har gått rasende fort, og det har vært unntakstilstand i heimen. Storepoden ble i starten av uka syk for første gang på flere år, og var hjemme i 3 dager fra barnehagen. Igår var han imidlertid tilbake men da var det lillesøster sin tur til å bli syk. Vi prøver så godt vi kan å ikke la frustrasjonen ta overhånd, det er vanskelig når det er års-innspurt på jobb, budsjetter skal reddes og produkter produseres og leveres ut innen fristen. Alt av ledig tid innimellom går til å få gjort litt jobb, andre ting må utsettes og lista over hva som skal gjøres ferdig før jul er litt urovekkende lang.  Men som alltid kommer vi nok i mål til slutt, derfor vil jeg bare ligge her på sofaen litt til akkurat nå og glede meg over at det er tid til et pusterom :)

Så strekk armene over hodet, tøy hele kroppen, slipp ut et stort brøl og klapp deg på skuldra - gratulerer, du er i mål med enda ei uke! Nå er det tid for å slappe av! Spis god mat, drikk vin, hent frem godis, på med behagelige klær, sett på noe underholdende på TV og glem alt som heter førjuls-stress for en stund! 

Hvorfor bor jeg her?

Jeg vokste opp i Bamble i Telemark. Begge mine foreldre kommer nordfra, og min mamma er fra Skaland på yttersida av Senja. Hver sommerferie var det å stappe bilen full av bagasje, og så bar det nordover landet med oss. 170 mil en vei. Vi overnatta gjerne i campinghytter, eller hos familie langs ferden -før vi hadde det første, lange stoppet utenfor Fauske hos "ollo"(farmor) og farfar.  Og så bar det videre de resterende 40 milene opp til Senja, hvor vi - i hvertfall i min hukommelse - ferierte i ukesvis.

Jeg har så fantastiske minner fra disse feriene, både på Fauske og her på Senja, det var så fritt, jeg hadde masse søskenbarn og ferievenner som jeg elsket å treffe igjen, år etter år. Det brydde meg lite at været ikke alltid minte om sommer, vi fant alltid på noe uansett. Etterhvert, da jeg ble større, begynte jeg også å elske andre ting; som lukta av havet, den friske lufta, naturen og skjønte også at jeg hadde en personlighet, humor og et "lynne" som passa godt her i nord. 

Det var aldri en plan å etablere meg her i nord, men jeg hadde tenkt å begynne å studere i Tromsø, og så fikk veien bli litt til etterhvert. Det ble aldri noe student-tilværelse, jeg starta tidlig å jobbe, og begynte min "karriere" i Telenor Mobil på Finnsnes - det skulle bare være midlertidig. Rastløs som jeg var på den tiden, ble det en del flyttinger etterhvert; Bergen og Oslo - før jeg av diverse årsaker vendte tilbake igjen hit til nord. 

Jeg har alltid vært en litt urolig sjel, og virkelig ikke ant hva jeg ville bli eller hvor jeg ville bo. Jeg har også alltid vært veldig åpen i møte med nye folk, nye omgivelser, og ikke like god til å "stenge av" inntrykk og ulike påvirkninger fra omgivelsene. Spesielt i Oslo begynte jeg etter en tid å merke at jeg aldri klarte å finne roen skikkelig, fordi jeg ble så gira av at det var så mye å finne på hele tiden, jeg elsket å være på jobb, jeg hadde blitt kjent med så mange fine, nye folk som jeg ville være sammen med så mye som mulig, det var mye festing og som sagt; jeg var ikke noe god på "stenge av" systemet og lade batteriene. Det førte til en liten smell til slutt, der jeg blant annet fikk kjempestore problemer med å sovne på kveldene. I årene etterpå har jeg skjønt at jeg nok var "høy på adrenalin" , og det var kanskje ikke omgivelsene som hadde skyld i det, men meg selv som ikke hadde de riktige verktøyene eller metodene i bagasjen for å sette grenser for meg selv. 

Men i de senere år , har jeg kjent at på plasser med mye folk, kø, masse høye lyder osv, ikke har noe god effekt på meg. Jeg blir urolig innvendig, og kan bli helt utlada etter feks en dag på et kjøpesenter i julestria. Jeg har det aller best i rolige omgivelser, med en viss kontroll på hva jeg utsettes for av inntrykk. Istede for å rushe avgårde til en avtale på en plass med mye støy, syns jeg det er helt fantastisk å treffes hjemme hos noen, der man kan sitte rundt bordet og skravle i timesvis. 

Her vi bor, er det veldig rolig, det er store tomter, åpent imellom husene, lite trafikkstøy, det er ikke noe rush-trafikk når jeg kjører på jobb, det er tilgang på god, frisk luft rett utenfor husdøra, og andre, større naturopplevelser veldig nært.  Jeg kan gå ut på trappa og bare lytte til stillheten, for det er faktisk helt, helt stille. Jeg har en relativt stressende jobb, så det er alltid godt å komme hjem, hjem til roen. 

Det er fint å ha det litt hektisk, ha en jobb hvor det er mye å gjøre, ha barn som er med på aktiviteter på ettermiddagene, og at det stort sett alltid "skjer noe". Men jeg har funnet ut at jeg trenger å ha balanse for å fungere bra. Jeg trenger at det er litt hektiske dager, det gir meg mye så lenge det er lystbetont. Og jeg trenger ro, egentid og tid til å puste. 

Jeg sier ikke at jeg ikke kunne hatt det slik andre steder, men jeg har slått rot her i nord nå. 

Her har jeg alt jeg trenger.

Ut for å trekke frisk luft - rett utenfor husdøra 

Huset i sin fineste vinterprakt

Bildet tatt fra Rubbestadfjellet i sommer. En fin kveldstur, lett vei og veldig nært heimen.

Det begynner å ligne veldig på jul....

Det er mye som ikke er på plass, bevares. Ingen julegaver er pakka inn, noen julegaver er ikke kjøpt inn, huset er ikke vaska skikkelig og ikke har det blitt bakt så mye heller.

Men noe er da gjort. Pepperkaker har vi bakt, riktignok med ferdig-deig. Og så begynner det å ligne på jul rundt omkring i huset. Julesang-lista på Spotify går sin gang, og jeg syns den fine mørketida vi er inne i her i nord setter sitt helt spesielle preg på jule-stemninga, særlig med masse lys i vinduene i alle hjem rundt omkring.

Det er mange fine aktiviteter nå frem mot jul, og de skal også nytes! Med barn i huset er det så mye magi med juletradisjoner, nisse og alt som følger med, at det er umulig å ikke bli litt revet med.
Og apropos julemusikk, så må jeg innrømme at det er én julesang som gikk på repeat ifjor, og som snek seg helt inn i hjertet. Og det var "Di første jul" med Tone Damli. Vår lille Sofie var bare noen uker gammel da advents-tida starta ifjor, og frynsete som jeg var i barseltida, ble teksten i denne sangen så veldig veldig treffende. Jeg får fortsatt gåsehud av å høre den :)

Pakkekalenderen er populær og en god grunn til å stå opp om morran for han på 5 og 1/2 :)

Disse strikkede nissene fikk jeg til jul for mange,mange år siden av ei kjær tante. Jeg gleder meg like mye hvert år til å ta de frem igjen.

Sofie si første jul i fjor - gode minner :)

Hva inspirerer deg?

Det er vel ingen som går gjennom livet uten å noen ganger føle seg litt nedfor, tom, uinspirert, lei av at alt er så rutineprega og likt - uansett hvilken livsfase man er i. Det skumleste man kan gjøre er å begynne å sammenligne sitt eget liv med noen andre sitt. Å tro at andre har det så mye mer morsomt, spennende, bedre økonomisk eller generelt lettere liv enn en selv. Da er veien kort til for eksempel nedstemthet og å føle seg mislykka. Hva med å heller spørre deg selv: Hva blir jeg inspirert av? Hva gleder meg? Hva trenger jeg for å komme meg opp av en dårlig periode?

For min egen del er på ingen måte livet bare livsglede, fjas, koselige stunder med barn og mann eller hva annet jeg ofte oppdaterer status om på sosiale medier. Men jeg har heller ikke noe ønske om å dele de kjipe dagene med "hele verden". Ikke fordi at jeg tenker på meg og min egen fasade, men mest fordi jeg tenker at det ikke fører noe godt med seg. Og det inspirerer ihvertfall ikke andre i noe positiv retning.

Hverdagslivet er hektisk, det er en kamp om klokka fra alarmen går om morran, til det er på tide å legge seg på lading igjen for kvelden. Jeg kan være 100% ærlig på én ting, og det er at jeg H.A.T.E.R å stresse og jeg hater rot og rutineprega husarbeid. Hater det. Det å skulle skvise flest mulig av alle helt nødvendige plikter inn i noen få ettermiddagstimer eller dyrebare helge-dager er ikke det jeg anser som lystbetont. Klær,bleier,håndklær og rot flommer over på badet, vaskerommet går det ikke engang an å snakke om, rene klær ligger i haugevis i kurver klare til å brettes, ullvask må prioriteres, loft-stua er et konstant oppbevarings-helvette av for små eller for store klær som ikke har funnet sin plass enda, kjøkkenet må shines mange ganger om dagen, oppvaskmaskin tømmes, brød bakes, middagsmat for neste dag planlegges, det blir aldri støvsugd eller vaska så ofte som det sikkert burde - i det hele tatt, den uendelige plikt-hverdagen vi alle kjenner til. Og jeg blir så sur av det, at fysj! Jeg liker ikke rot, men jeg hater å rydde. Jeg begynner å syns synd i meg selv, stakkars meg som får gjort så lite av det jeg har lyst til! Jada, det er skammelig, men sånn er det.

Men jeg er ikke særlig begeistra for selvopptatte mennesker som syns synd på seg selv, så derfor kan jeg bare ikke være i det moduset særlig lenge. Jeg skal jo tross alt leve med meg selv, og da vil jeg være en mer "likanes" person, tross alt. Så da må jeg finne ut hva som kan gjøre meg glad, hva som inspirerer meg. På kort sikt og på lang sikt. Det er ikke alltid at jeg finner noe vettugt å skrive blogg om, og da er det utelukkende på grunn av for mange plikter og for lite inspirasjon. Jeg MÅ trigge kreativiteten og skrivegleden, det var jo derfor jeg starta med blogg.  Og det er en hel del andre ting jeg gleder meg å få mer tid til, som jeg vet gjør meg glad. Som for eksempel yoga, fysisk aktivitet og matlaging.

Men det som gir jeg størst inspirasjon og glede akkurat nå for tida, er arbeidet med Forever. For det første er det fantastiske produkter som jeg bruker mer og mer av, i flere forskjellige kategorier som hudpleie, velvære og kost-tilskudd. Produktene er imidlertid bare én faktor. Jeg ble veldig fenga av den positiviteten jeg har oppdaget eksisterer i Forever. Entusiasmen og gleden til de som jobber i firmaet utstråler, dét gikk rett hjem hos meg. Og en veileder som har klokketro på at jeg skal få det til, at jeg skal lykkes. Og at jeg skal få muligheten til å inspirere og glede andre på samme måten. Det er som å være helt nyforelska, og det føles ikke som en jobb. Dette er et sideprosjekt jeg valgte å starte med, kun på bakgrunn av dette. I tillegg gir det mer økonomisk frihet, masse selvutvikling og læring og et hav av andre muligheter, jeg er jo så vidt i startgropa.

Så når jeg står der og sipper over klesvasken eller oppvasken, og er snurt for at ingen står og heier på meg på sidelinja, og sier ting som "Jeg tror på deg, Stine, du kommer til å bli en fantastisk husmor i det tempoet du jobber i!", vel, da tar jeg meg en time-out og leser mer "faglitteratur", eller om andres fantastiske Forever-reiser, jeg snakker med min veileder eller jeg jobber med min lille nettbutikk.

Finn ditt fristed, din inspirasjon, din livsglede. Uansett hva det måtte være.

Hvis du vil vite mer om Forever, må du ikke nøle med å ta kontakt. Jeg kan sende deg noen korte presentasjoner du kan se på eller vi kan ta en litt lenger prat, det er helt opp til deg!

PS: Dette er ikke en annonse, men et innlegg som kommer rett fra hjertet!