Jeg har i mange år hatt ymse, diffuse "plager" eller symptomer om man vil, som feks vonde ledd, stiv kropp, veldig mye hodepine, perioder med mye slapphet/følelse av å være utladet og ha mangel på energi. Dette har selvsagt latt seg dårlig kombinere med fulltidsjobb,småbarnstilværelse og familieliv. For noen år tilbake var jeg mer eller mindre tvunget til å ha et minimum av avtaler på fritida, fordi jeg ikke orka noe anna enn jobb og "plikter", og det meste var tungt og et ork. Hver gang jeg gjorde forsøk på trening, ble jeg nærmest syk dagen etter med "influensasymptomer", hodepine/migrene og ville bare sove. Dermed gikk det gjerne flere dager før jeg følte meg fin igjen, og det ble aldri noe greie på treningen. Det er fortsatt slik, til tider. Fortsatt MÅ jeg ta hensyn til dagsformen når det gjelder hvor hardt jeg kan trene, jeg må være forsiktig med styrketrening og å trene altfor intensivt. Korte økter på ca 30 minutter med intervaller, gjerne med en laaaang stretching-økt etterpå fungerer stort sett fint. Jeg aner ikke hvorfor kroppen reagerer så hardt på å bli pressa for tungt, men jeg har lært at jeg ikke kan ignorere det den prøver å fortelle.
Jeg er derfor i en fase der jeg veeeeeeeldig sakte søker etter, og finner frem til, det som funker for meg.
Jeg liker å trene, men det skal ikke gå på bekostning av kvalitetstid med barna eller føre til at jeg ikke har overskuddd til andre, lystbetonte ting. Jeg kan ikke ta meg helt ut, og være ubrukelig de neste 4 dagene. Denne balansen er hårfin, og det har vært mange frustrerte stunder for ei som så gjerne vil fungere i hverdagen, ha overskudd og være i god form. Men jeg velger å snu mine dårlige erfaringer til noe bra. Jeg verdsetter alle gode dager utrolig høyt, jeg gleder meg over alt jeg får gjort, og jeg legger aldri lista for høyt når det gjelder å sette agenda for alt jeg vil få gjort.
Og jeg har lært at om jeg ikke kan trene så mye som jeg ønsker, så kan jeg endre veldig mye på kostholdet for å få mest mulig overskudd og energi. Derfor er det viktig for meg med bedre vaner. Og de siste ukene har bevist at det funker å få i seg riktig næring! Jo flere gode dager jeg har, dess mer sverger jeg til mest mulig ja-mat! Når jeg skeier ut for mye, og ikke passer på hva jeg putter i meg kommer mange av de symptomene jeg nevnte tilbake, og da er den onde sirkelen i gang. Den siste uka har det av ulike grunner sklidd litt ut, og straffen kommer fort! Men heldigvis klarer jeg nå å hente meg raskt inn. Jeg syns det er altfor høy pris å betale, det å føle at man bare sleper seg gjennom dagene mot kroppens og hodets vilje.
Og ikke minst, når jeg skeier ut i helgene eller andre passende anledninger, ja da gjør jeg det med den største glede! Livet kan nemlig ikke nytes fullt ut uten litt kanelboller, sjokolade, brownies eller lakris i ny og ne! Idag, på en helt vanlig torsdag, har jeg hivd nedpå sjokolade fordi kroppen krevde det! One of those damn days, you know! ;)
Og når jeg da raskt kommer tilbake i gode vaner igjen, ja, da kommer go'følelsen også, kroppen takker for å få tilført riktig energi og oppfører seg stort sett som den skal!
I jobben jeg har er jeg av og til ute på farten hele dagen. Det kan være mange kundebesøk etter hverandre, og jeg vil selvfølgelig være fokusert og klar i topplokket på hvert eneste besøk. For å unngå å havne i "blodsukkerfella", ved å ty til kjappe, mindre sunne løsninger når sulten melder seg, bunkrer jeg derfor bilen full av sunne, små herligheter jeg kan ty til mellom besøkene. Det funker som krutt for meg, og humøret er upåklagelig gjennom hele dagen.
Nå når høsten kommer, og det blir mørkere og kaldere, skal jeg ty til enda mer gode sunne saker for å gå vinteren friskt i møte, og kunne nyte og verdsette alle små og store hverdagsgleder!
Riktig bensin for Stine
Påfyll i bilen og smilet er på plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar