For jeg blir jo glad av jobb og familietid også, det er jo hele hverdagslivet mitt som gir meg uendelig mye. Idag var deadline på et morsomt jobb-prosjekt, og dermed har ettermiddagen og kvelden bydd på l avslapping og "nedstressing" , og med tanke på alle de rare tingene jeg har gjort i det siste, tror jeg det var på sin plass.
Jeg har nemlig en lei tendens til å bli fryktelig distré når jeg er litt stressa.
La meg ta et par eksempel fra de siste dagene. På søndag skulle jeg kjøre svigersøster på jobb, og hadde avtalt å hente henne hjemme hos seg. Og neida, jeg glemte det ikke. Eller det vil si, jeg kjørte avgårde hjemmefra, og da jeg hadde kommet et lite stykke på veien mot hennes arbeidsplass, kom jeg på at jeg hadde jo glemt å hente henne. Jepp. Så da var det bare å snu da, heldigvis kom hun seg på jobb i tide likevel.
Hva var det nå jeg skulle huske igjen? Ja,det var det ja! Nei, nå glemte jeg det igjen...
Eller sånn som idag, da jeg var på vei hjem fra jobb. Jeg MÅTTE stoppe på butikken for å handle noe helt prekært, og jeg så også på bensinmåleren at tanken begynte å bli temmelig skrapa. Selvsagt suste jeg rett forbi butikken jeg skulle stoppe på. Jeg bannet høyt i bilen, men fant ut at jeg kunne fylle tanken først, for så å kjøre tilbake på butikken. Kom til bensinstasjonen, og der kom jernteppet sigende... var det diesel eller bensin tro..? (Altså vi har leiebil for tiden, da bilen vår har seg en liten ferie på verksted).
Vel, det endte med at jeg bannet igjen, snudde bilen og kjørte tilbake på butikken, jeg fikk heller tanke imorgen siden det ikke hastet mest, og jeg måtte rekke hjem før poden skulle på fotballtrening. Parkerte foran butikken, og skjønte ikke en døyt av hvorfor jeg ikke fikk ut den satans bilnøkkelen. (Ja, nå begynte nivået på tankene å nå et lavmål). Vel, da jeg bare skjønte at jeg måtte sette automatgiret i P, gled nøkkelen ut lett som bare det, så der hadde vi altså løsningen. Sett sånt.
Og det er mange flere historier å ta av. Som for eksempel den gangen for noen år tilbake, da jeg kom ut fra jobb og skulle kjøre hjem, men ikke fant bilen. Da kom jeg på at jeg hadde tatt med meg bilen inn til sentrum akkurat den dagen, noe jeg vanligvis ikke gjør. Og siden jeg var vant til å gå tilbake på jobb etter kundemøter, hadde jeg altså vandret i vei uten å huske bilen. Heldigvis hadde jeg parkeringskort i, så jeg slapp i det minste parkeringsbot.
Og så var det den gangen jeg avleverte bilen på feil verksted. Mannen i skranken skjønte ikke heeeelt hvorfor jeg kom og ville gi ham nøklene, men jeg hadde det travelt og ba ham bare "finne ut av det", skjønte han virkelig ingenting?? Bilen skulle jo inn på service kl 9. Da samboeren min ringte en stund etterpå og sa at verkstedet hadde ringt og lurt på hvor bilen ble av, ble jeg sittende med åpen munn LENGE før jeg skjønte sammenhengen. Huff da.
"Symptomene" på "sykdommen" er størst fremtredende når jeg er stressa, derfor er det viktig å forsøke å avreagere litt med trening/yoga/listeskriving eller noe i den duren for å unngå lignende hendelser.
Det ER jo så irriterende når man innser at hodet på ingen måte virker som det skal.
Man kan kanskje konkludere med at jeg er dårlig på stressmestring, og det stemmer nok til en viss grad. Jeg tror ikke det merkes så mye på utsida, men det er sikkert det som gjør at det går helt i ball inni topplokket til tider - det blir rett og slett for mye å huske på for en travel småbarnsmor.
Men noe sier meg at dette er en kjent "diagnose" hos flere, og slike historier kan man alltid dra frem og le godt av i ettertid. Hvis man husker dem da, vel og merke.
Ei lita treningsøkt, og alt kaoset i hodet er bortevekk! Stressmestring der altså.
I´ll be back very soon - med oppskrifter, hjemmetrenings-tips og flere hverdagsglimt :)
