Stine Valjord: Gratulerer med dagen

Da er nasjonaldagen på hell, og som jeg spådde igår føles det nå himmelsk godt å sitte med beina høyt. Men vinglasset jeg hadde tenkt å nyte er bytta ut med pepsi max, og samme er det, bobler er bobler.

Jeg satt jo her igår, så bråkjekk at det var ikke måte på, og rista på hodet over alt 16.mai-stresset som utspilte seg i sosiale medier. Slapp av, liksom, kan det være så nøye da? Vel vel, det var helt til imorges før vi skulle avgårde for å gå i tog. En skulle tro at det var rikelig med tid fra kl 7.15 og til kl 11.30 som var tidspunktet for avreise. Mye mulig det er jeg som er helt ute av trening når det gjelder å få fart på sakene om morran, at jeg rett og slett mangler noen gir, ikke umulig det altså. Men etter å ha servert storebror en minifrokost, lillesøster sin morgengrøt, lagt henne i vogna for en høneblund, pynta pavlovaen og ordna til en litt bedre 17.mai-frokost, var det plutselig gått 3 TIMER ?!! Forstå det den som kan!

Så da var det plutselig ca en time igjen på å få alle sammen strigla og pynta ( altså, mannen ordner seg selv, det er heldigvis ikke kommet til det stadiet at jeg legger frem klærne han skal ha på seg, og det kommer aldri til å skje. Om han hadde kledd seg i helsetrøye og sykkelshorts hadde jeg neppe brydd meg på en sådan dag med stramt tidsskjema, ville sannsynligvis slengt ut en kommentar àla "Jovisst kan du i det der, satt kjempefint!") - samt nyte den gode frokosten jeg tross alt hadde laget. Alle som har barn har vel lært på den harde måten at å begynne å rope, springe, brøle og hoie fordi man er litt stressa, det blir katastrofe, så her gjaldt det å snakke med mest mulig ro i stemmen og oppføre seg normalt. Utrolig nok kom vi oss avgårde før tida. Og til tross for at min planlagte dusjing utgikk, og det istede ble tørrshampo og halvveis oppsatt hår for å skjule en dårlig hårdag, at et helt bringebærbeger som skulle være kakepynt gikk i gulvet, samt vill leting etter bilnøkler rett før avreise ble det i grunnen ikke så stressende og andpustent, alle var ihvertfall noenlunde på talefot da vi satt i bilen.

Et nydelig vær og glade barn i 17.mai-fest-rus la lista for en fin dag videre, og i hele ettermiddag/ kveld har det vært fullt av unger utenfor hos oss som har kost seg med trampoline, såpebobler og leking.

Og etter ei herlig helg tror jeg at jeg er klar for tidenes maratonuke. Og når jeg nå sitter her med sukkeroverdose, svart av dårlig samvittighet, har jeg bestemt meg for at det skal bli en sunn uke med noen trim-turer, kjappe styrkeøkter og yoga for å få stresset ut av kroppen. Nå skal resten av kvelden nytes med litt magasinlesing, sannsynligvis kommer jeg halvveis i innholdsfortegnelsen før øyelokkene begynner og glippe, og jeg går i svime opp trappa, snubler innom badet, sveiper over tennene og kræsjlander i senga.